Foto: Terje Dokken
Konserten starter med synth og mye bass. Rytmer kommer inn, så Moyka på svevende vokal. Hun kan ligne litt på Ary og Kalandra i vokalen her. Rytmene er litt house, og litt Oslo-techno. Already Gone er en god startlåt mer godt driv og god melodi.
24/7 har en mer knirkete synth i rytmen, og det minner litt om Røyksopp. Mellomspillet er meget svevende, ellers fart i denne. Det er en rolig start på Ride. Pulserende rytmer kommer inn, men de holder et roligere tempo enn de foregående. En behagelig og fin låt Røyksopp hadde vært stolt om var deres.
Don’t Turn Around har voldsomme rytmer. Hun er mer intens i vokalen her. Dettellåter tøft og er techno, heller enn elektropop. Moyka ligner Aurora både i låt og vokal på «Colder», men hun har også litt Susanne Sundfør i seg i vokal.
Veksler mellom elektropop, synthwave og techno
Perfect Movie Scene er en roligere låta der likheten med Susanne Sundfør kommer mer frem. Rytmen er derimot hardere enn Sundfør driver med nå. Jeg liker denne bedre. Hun drar med seg publikum på aaahh på, mens låta går over i ren synthwave. Rolige As Long As You're Here har svevende synth og dype rytmer. Her er de veldig i Auroras landskap, men det låter fintfint.
En dansbar, lettbeint, men god elektropoplåt, Illusion, får både Moyka og publikum til å danse. Dette er meget fengende pop. Det litt hardere med en låt hvor synthen minner om Røyksopp og Daft Punk. Sammen med en svevende sang blir dette er en særegen blanding, men det låter fint.
Never Say Sorry har en ganske rolig start. Det både ser og høres bra ut. Denne startet som elektropop, men utarter seg til å bli techno i retning Røyksopp. Moyka avslutter med Rear Wiev er låta jeg har hørt mest på av henne. En knall låt med god melodi som er en perfekt avslutning på en overbevisende konsert
8/10
