Foto: Øyafestivalen


Vår nye adoptiv diskomamma Jessie Ware forvandlet Vindfruen scene til et dansegulv og leverte en forrykende konsert i strålende sol torsdag kveld.

Den britiske popstjernen har holdt på i godt over et tiår, men har sett karrieren få et nytt pust etter at hun stupte hodet først inn i diskoens verden med albumene What’s Your Pleasure og fjorårets That! Feels Good!. Begge platene har blitt spesielt godt mottatt i musikkmediene, og ser Jessie Ware bevege seg vekk fra sine RnB røtter og inn i ny rolle som danse-primadonna.

Typisk sett er det ikke så stas når artister velger vekk de gamle slagerne for å utelukkende spille nyere materiell, men når man nylig har gitt ut to album stappet full av knallsterke danselåter er det vanskelig å klage. Det drøye timelange settet kunne like så godt vært en best of konsert, med den ene dansebangeren etter den andre på løpende (dansende?) bånd.

Ballet åpnes sterkt med det funky tittelsporet “That! Feels Good!” fra fjorårets plate, og Jessie kommer ut i ekte diva prakt med to mannlige dansere på slep. Scenen er ikledd neonskilt og fløyelsgardiner, og på speakeren blir det annonsert at “Club Pearl” offisielt er åpnet.

Høydepunktene er mange, med blant annet melodiske “Pearls”, kraftige “Free Yourself” og fartsfylte “Freak Me Now” får virkelig fart i publikum. Vi får også høre den nye låta “Lift You Up”, som til tross for å mangle Romy som medvokalist likevel treffer hardt.

De fleste av låtene som serveres får ekstra trøkk i live setting, med et hudstramt backingband og lekene dansere som hever hele opplevelsen. Ware får også med seg hele publikum på koreografert dans på “Beautiful People”, som virkelig blir en av festivalens mest livsbejaende øyeblikk.

Mot slutten får vi høre et livlig cover av Chers “Believe” til stor jubel og allsang fra publikum. Wares kraftige stemme passer perfekt til låta, og selv om det strengt tatt ikke var nødvendig å velge vekk en av sine egne låter for å få plass til denne er det fortsatt et av mange sterke øyeblikk fra konserten.

Den drøyt timelange konserten ble en energisk sensommerfest fylt med deilige diskolåter og retro lykke. Om du klarte å sitte stille gjennom hele konserten uten å i det minste kjenne behovet for å vrikke på rumpa er det på tide å sjekke pulsen, du kan være død.