Alle foto: Hogne Bø Pettersen
Utbruddet over kom fra en publikummer ved siden av meg da The September When hadde avsluttet sin konsert på Svømmehallen scene i Bodø fredag kveld. Og jeg hadde selv tenkt den tanken om vokalist og låtskriver Morten Abel flere ganger. Ikke bare under konserten, men også i dagene før, da jeg for første gang på mange år satte på September When-platene mine.One Eye Open-albumet var lyden førstegangstjeneste og av å sitte i bussen mellom Harstad og Fauske hver helg da jeg reiste hjem på permisjon. I tiden før strømmetjenester var det bærbare CD-spillere som gjaldt. Og Hugger Mugger er lydsporet til første- og andreåret mitt ved Høgskolen i Molde. Og det er nettopp det sistnevnte albumet som feires på denne turneen. I år er det jaggu 30 år siden det kom ut. Et album som solgte utrolig 100 000 i Norge. Da er vi nesten oppe i Åge Aleksandersen- og Sissel Kyrkjebø-tall.
Samtlige av låtene fra Hugger Mugger blir spilt. Men dette er ikke som andre artisters album-turneer, hvor de spiller seg gjennom hele albumet i rekkefølge. Bandet, som i dag består av Helge Hummervoll (keyboards), Morten Abel (vokal og gitar), Gulleiv Wee (bass) og to gjestemusikere på gitar og trommer var nemlig innom store deler av låtkatalogen.
Det hele begynte ganske slapt. Bandet var bakom et hvitt teppe og kjørte seg gjennom to lettere omarrangerte versjoner av Pretty Lonely Star og Fish Song fra One Eye Open før teppet kom ned. Vi gikk da rett inn i det heftige riffet som starter bandets beste låt, Sometimes Serious, som også er åpningslåten på Hugger Mugger
Herfra og ut var konserten en fest og en vinner. Jeg så TSW mange ganger på 90- og 00-tallet, og jeg har sett Morten Abel solo flere ganger også. Og de har alltid vært bra på lys, men med dagens teknologi kan du få ting til å se så mye mer heftig ut. Det gjorde bandet til gangs, og de krydret med animasjoner. Ikke minst ble det skumle romvesen-fosteret fra omslaget på Hugger Mugger brukt på kreative måter.
En skulle tro at balladen og storhiten (og hovedgrunnen til at dette albumet solgte i bøtter og spann) Cries Like a Baby skulle ta ting ned, men nei da. Da løftet allsangen nesten taket i Svømmehallen og alle mobiler i rommet var selvsagt framme. Også denne ble ledsaget av smakfullt lys- og animasjonsshow.
Bandet selv så ut til å storkose seg på turneåpningen, etter å ha vært i Bodø hele uka for å forberede seg og kjøre øvinger og prøver. Morten Abel, frontfigur og låtskriver viste også at all den treningen han har holdt på med de siste årene har gjort han både sprek og myk. Og stemmen har han også tatt godt vare på.
Etter The Garden Party forlot bandet scenen, og lot sequenceren bare stå og gå og gå. Publikum lurte på om bandet ventet på å høre om det var stemning for ekstranummer og begynte å juble mer og mer. Men bandet hadde bare vært ute for å skifte til kliss like gulldresser, før de satte i gang med The Mighty Rosalyn fra deres femte og siste album som kom i 2008, etter fjorten års pause: Judas Kiss. Et album som ikke kom høyere enn nummer 12 på VG-lista, én plass lavere enn debutalbumet fra 1989, som de ikke spilte en eneste låt fra.
Herfra og ut var det bare fest, stemning, mimring og gledesstrålende band og publikum, hvor svært mange stod og mimret tilbake til studie- og ungdomstid. Og Mama, Won’t Tell You No Lie, Can I Trust You og Bullet Me var bare totalt perfekte her. Allsang på alle.
Da bandet takket for seg til tonene av The Beatles’ All You Need is Love er det bare én konklusjon: Alle de merkelige stuntene til Morten Abel i årene etter TSW er tilgitt. Du, og TSW, fortjener den statusen dere har. Og publikum i Mortens gamle hjemby, Bodø, var tydeligvis enige.
TLDR: The September When er ute på en turne for å feire Hugger Mugger og spiller hele albumet, samt en rekke andre knallsterke TSW-låter og du bør gå og se dem.