Foto: Terje Dokken

Det er 31 år siden The Cult sist spilte konsert i Norge, i sammenheng med deres selvtitulerte album fra 1994 - allerede da noen år etter den absolutte storhetstiden på slutten av 80-tallet.

I 2025 er Ian Astbury og Billy Duffy fremdeles sammen, som de også var under deres aller første besøk til Norge. Med forgjengeren Death Cult spilte de nemlig på den alternative rockeklubben Ratz i Storgata i Oslo en julikveld i 1983.

Det hadde ikke Ian Astbury glemt da han møtte Oslo-publikummet med over 40 år med The Cult på agendaen foran et nærmest fullsatt Sentrum Scene tirsdag.



Folk har altså ventet lenge, og det har vært magre år for The Cult-fansen. Denne sommeren alternerer de mellom festivalopptredener og headliner-konserter innendørs. Med det hadde de peilet seg inn på et effektivt 75 minutter langt sett som skulle gjøre alle noenlunde fornøyde. Til småobskure låter til de store kanonene. Og til og med litt nytt. Vanskelig å treffe klokkerent da kanskje, tidsskjemaet tatt i betraktning.

"Unlike our peers, we still make music", sa Asbury da de gikk i gang med "Mirror" fra snart tre år gamle Under The Midnight Sun fra 2022. For det godt voksne og i sterk overvekt mannlige publikummet er nok også "Lucifer" fra 2012-skiva Choice Of Weapon nesten som ferskvare å betrakte. Kanskje til og med 24 år gamle "Rise" fra 2001-comebacket Between Good And Evil også. Det er jo bidragene fra 80-tallet flesteparten husker fra denne gjengen.

Når de i tillegg putter på "The Witch" som dukket opp som et nytt spor på 1992-samleren "Pure Cult" og ikke minst "Resurrection Joe" som er en standalone-single fra 1984 som ble med på senere opptrykk av debutplaten Dreamtime, så sier det seg selv at noen storhetslåter falt brutalt ut agendaen. Blant 16 låter totalt fikk vi også den "nye" låten "C.O.T.A." som var en nyinspilt låt de ga ut da de relanserte Death Cult-navnet 40 år etter og dermed jubilerte det med en liten turné og en tilhørende utgivelse i 2023.



Morsomt nok for kjernefansen, og kanskje folk som har reist litt rundt for å se The Cult de senere år og med det har fått mye av det gode gamle som manglet her. Men for folk som har ventet så lenge med å gjenoppleve hele The Cult-magien i Oslo? Litt vel tynt, dessverre.

Vi fikk litt, men du verden som taket hadde løftet seg om vi hadde fått "Sweet Soul Sister", "Lil´ Devil" og "Sun King" i stedet for noen av de ovenfornevnte, eller kanskje til og med i tillegg. Konserten ble jo tross alt bare en time og et kvarter til slutt...

Men Astbury (63) og Duffy (64) skal ha for det de gjorde, og stort sett også måten de gjorde det på. Sammen med John Tempesta (med fra 2006, med en thrash-fortid fra både Testament og Exodus) og Charlie Jones (Robert Plants svigersønn, og bassist i Page & Plant fra 90-tallet blant annet) samt keyboardist Mike Mangan (omtrent helt bortgjemt både visuelt og sonisk denne kvelden).

For "Wild Flower" var glimrende innledningsvis, og senere "Hollow Man" før de også serverte kanoner som "Rain", "Spiritwalker" og "She Sells Sanctuary" rett før ekstranummerne. Men "Edie (Ciao Baby)" var direkte svak, med dårlig vokal og vaklende timing mellom Astbury og Duffy. Skrale greier!

Heldigvis bidro ikke uventet ekstranummersettet på plussiden, med gnistrende versjoner av både "Fire Woman" og deres sedvanlige siste post på programmet, "Love Removal Machine".

Astbury var i greit humør (ofte kan han nemlig ikke være det), og eldstemann Billy Duffy sine gitarriff sitter fremdeles som et skudd. Publikum på sin side var kanskje litt vel rolige for Astbury sin smak. Han som lagde full fest i publikum foran der ble også greit parkert av vaktene, noe Ian Astbury ikke ville ha noe av. Etter konserten ble publikumsprisen utdelt av Astbury, og den festsultne konsertgjengeren fikk også tilnavnet "Spirit Animal" med seg ut i juninatten.

Et nærmest fullsatt amfiteater i Oslo burde vel øke viljen til å komme tilbake. Kanskje med noen flere låter på agendaen, og en større sjarmoffensiv fra sent 80-tall enn akkurat den de serverte denne gangen.

Da tror jeg det lukter fugl. Gullfugl til og med.