Foto: Terje Dokken
Tons of Rock 2025 har sparket i gang for fullt, og årets åpningsdag var fylt med nydelig vær, nydelig musikk og nydelige mennesker på en tettpakket Ekebergslette i hovedstaden.Et av festivalens største trekkplastere i år er ikoniske Muse, som fikk æren av å avslutte onsdagen på en stappfull Scream scene i deilig sommervarme og rockeidyll.
Muse er ikke nødvendigvis det kuleste bandet i verden lengre, men med en string med bunnsolide plater og ikoniske låter fra 2000-tallet og liveopptredener i øverste klasse er de et velkomment syn på enhver festival-lineup. En sikker vinner for å sikre god stemning og høyt besøkstall på en ellers lite allmennvennlig dag sjangermessig.
Foto: Terje Dokken
Og Muse beviste at de virkelig kan levere varene. Gårsdagens konsert ble en spektakulær folkefest og en særdeles fullverdig avslutning på festivaldagen.
Den rykende ferske låta “Unravelling” åpner ballet i noe underveldende stil, men gjør så veien for det ikoniske fuzzy bassriffet på “Hysteria” som virkelig får fart på sakene. Vi får høre flere av bandets beste låter tett på hverandre, fra stemningsfulle “Map of the Problematique” til den filleristende “Stockholm Syndrome”.
Selv om det ikke akkurat er mangelvare på hardtslående låter i repertoaret deres, er det vel få som tenker på Muse først når det snakkes om heavy rockeband gjennom tidene. Men i en livesetting får de virkelig visst frem tyngden i riffene sine. Låter som “Stockholm Syndrome”, “Psycho” og til og med “Will of the People” høres griseheavy ut live, og viser at de også hører hjemme på en festival som stiller med langt mer ekstreme utgaver av rockemusikk enn dette.
Foto: Terje Dokken
Frontmann Matt Bellamy kan ikke akkurat beskrives som en livlig frontmann, men det er sterk lidenskap i fremførelsene. Vokalmessig er han nesten upåklagelig, og synger nærmest like godt som på plate. Resten av bandet gjør lite ut av seg, og lar heller musikken og det stilige sceneshowet snakke for dem under mesteparten av opptreden.
Midtveis i konserten blir det dog en lang strekning med litt få høydepunkter. Vi blir servert roligere innslag fra nyere utgivelser som Simulation Theory og Will of the People, som ikke fenger sånn veldig. Vi får også høre lite merkverdige versjoner av fanfavoritter som “New Born” og “Time is Running Out”, hvor man rekker å tenke på litt andre ting enn hva som foregår på hovedscenen.
Foto: Terje Dokken
De siste 30 minuttene av konserten blir derimot en av festivaldagens beste opplevelser. Fra den groovy og dansbare “Supermassive Black Hole” til den større-enn-livet grandiøse “Starlight”, står hele Ekebergsletta i fyr og flamme. Den ikoniske gitartonen på “Plug in Baby” fyller festivalområdet fra topp til tå, og supleres med allsang fra crowden til bakerste ende.
Avslutningsvis får vi servert to av bandets aller mest ikoniske låter i form av den marsjerende “Uprising” og episke “Knights of Cydonia”, som blir utvilsomt de største høydepunktene for kvelden. Om det er to låter som sertifiserer Muse inn i rocke-canonen, så er det disse låtene. “Knights of Cydonia” er en spesielt storslagen opplevelse live, og den perfekte avslutningen på settet.
Gårsdagens konsert ble en fantastisk avslutning på festivalonsdagen i deilig sommervarme og rockeidyll. Med en vakker solnedgang som backdrop leverte Muse varene og beviste at de er en av de største navnene innen moderne rockemusikk med særdeles god grunn.