Foto: Øyafestivalen - Helge Brekke
Refused er ute på sin avskjedsturnè, og i motsetning til forrige gang bandet la opp, legger de denne gang opp på topp. Det svært så politiske bandet var lenge i tvil om de i det hele tatt skulle spille på Øya og andre festivaler eiet av Superstruct på grunn av båndene til investeringsselskapet KKR. (Som blant annet investerer i det okkuperte Palestina) (Red.anm.). Bandet falt ned på avgjørelsen om at de kunne gjøre en større forskjell med å spille festivalene enn å boikotte. Det er jeg veldig glad for, og jeg tror definitivt det var rett avgjørelse, for maken til energi fra en gjeng middelaldrende menn skal man lete lenge etter.
Før bandet entrer scenen, så entrer Palestina-aktivister den med en stille protest i samarbeid med bandet som kommer løpende inn og spiller de to første låtene i settet med aktivistene bak seg. Etter dette får musikken fullt fokus. Det er energi og intensitet og et nesten skummelt tight band. Frontmann Dennis Lyxzèn er høyt og lavt og slenger mikrofonen bedre enn Roger Daltrey noen gang gjorde det. Det er i alle fall ingenting som tyder på at mannen hadde et kraftig hjerteinfarkt for bare et år siden. Intensiteten bandet har nå, er nok en helt annen enn død og liv-intensiteten bandet hadde på nitti-tallet, men det skulle nesten bare mangle. På mange måter er nok 2025-utgaven av Refused den beste sånn rent musikalsk.
Selv om bandet har gitt ut to skiver etter comebacket i 2012 (også da spilte de på Øya), så er det de gamle låtene som får prege settet. Vi får til og med tre virkelig gamle låter fra tiden før sjanger-definerende The Shape of Punk to Come.
Sirkus-teltet er dessverre ikke helt fullt denne kvelden, men alle som er der er der definitivt for å oppleve Refused. Jeg tror det var få tilfeldige oppmøtte på akkurat denne gigen. Foran scenen er det circle-pit mer eller mindre hele konserten og når bandet avslutter med New Noise eksploderer hele teltet.
Og med det, så er Refused sin siste festivalkonsert i Norge over. Bandet gir seg mens vi fortsatt vil ha mer.
