Foto: Anna Lerheim Ask
Jasmine.4.t kommer alene inn på scenen og starter med låta Kitchen som også åpner albumet You Are the Morning (produsert av Phoebe Bridgers, Lucy Dacus og Julien Baker), et av årets beste, på samme måte. Etter denne såre og sarte åpningen kommer de to andre i bandet inn og etter en sjarmerende prat om at de hadde vært i en bil snart tre døgn uten særlig søvn smeller de likegodt i gang med Guy Fawkes Tesco Dissociation som kanskje er den aller beste låta jasmine.4.t. har. Det kunne vært en smell, men det viser seg at trioens små-røffe og rufsete versjoner av materialet gjør at alle låtene blir en eneste stor hitparade. Av typen hits som burde vært hits i en perfekt verden.
At vi ikke lever i en perfekt verden blir påpekt fra scenen og publikum blir med på både rop mot translovgivning i Storbritannia, mot investeringsselskapet KKR som er på eiersiden av Superstruct som eier Øyafestivalen og til støtte for Palestina.
At albumet You Are the Morning er et personlig album er det ingen tvil om og jasmine.4.t formidler dette på en ektefølt måte, i den grad at jeg kjenner tårene strømme på under Best Friend’s House»
, før det går over til et stort smil når de virkelig punker opp låta med en fuzzbass som nesten er uhåndterlig. Trioen gjør virkelig det ytterste ut av formatet og klarer å veksle mellom det sarte og det rufsete og catchy. Woman er et eksempel på førstnevnte, mens Elephant er et godt eksempel på det andre.
En enormt bra og livsbejaende konsert som nesten føles som livet selv. Ekte, rufsete og noen ganger litt sårt.
