Foto: Mathias Ertnaes



Den kanadisk-jamaicanske produsent/DJ-en tok turen til Øyafestivalen for å spille et sett på det designerte «klubb-område» kreativt nok kalt klubben.

Artisten har lagd et navn for seg selv fra å lage nyskapende hyperpop og drum & bass musikk, med råmateriale hentet fra dancehall - og garage scenen fra 2000-tallet. DJ-settet hennes reflekterte ikke dette i like stor grad som musikken hennes, og hun fikk bare spilt én sang fra sin egen imponerende katalog.

Allerede da kanadieren kom på scenen, iført Matrix-typ briller, støvletter rett ut av garderoben til Yuri Gagarin, en av de fasjonable Diesel toppene, og to kartonger med eplejus fra Kolonihagen, skjønte publikumet at dette kom til å bli en opptreden for seg selv.

De gamle dancehall slagerne, remikset i hyperpop eller D&B stil, fenget ikke helt med de danselystene. Men som en erfaren DJ, kjenner BAMBII publikumet, og fikk dem i ekstase ved å remikse det folkekjære finske kulturinnslaget som er Sandstorm av Darude.

Dette var ganske gjennomgående for fremførelsen hennes – hun spilte mye på nostalgi. Alt fra Panic! At the Disco, til Sean Paul. Man kan kalle dette et billig triks, men det fungerte, og hun fikk lurt inn musikk som minner mer om hennes.

Overgangene var voldsomme, det var som å få en strak venstre midt i fleisen, uppercutten var da hun spilte sengefjær remiksen sin av «a thousand miles» av Vanessa Carlton.

Sengefjær som en rytmeskaper hentes fra Crunk undersjangeren av Rap, og bygger videre på de nostalgiste og festlige sangene BAMBII mikset. Dette er et godt eksempel:



Komplementært med navnet på området hun spilte på, hadde hun et visuelt show i bakgrunnen, der dådyrøyde Bratz-dukker slukte blå BAMBII-merkede piller. Utenom dette gjorde ikke det tekniske henne noen tjenester. Solen sto fortsatt høyt da hun startet, og det var lite med både strobelys og røyk. Det var tydelig at hun hadde vært mer i elementet sitt i en slags «Boiler room» setting. Som denne hun spilte i Vancouver.



Likevel bydde hun på en gylden mulighet til å danse i gledesrus, eller danse av seg andre typer rus. For min del skulle jeg gjerne likt å høre mer av hennes musikk, men man kan ikke si at hun ikke klarte å lese publikumet, og spilte for galleriet.

Om du fikk lyst til å høre på BAMBII etter å ha lest denne anmeldelsen kan jeg anbefale sangen «Delicate Defiance» fra hennes nyeste prosjekt «luminescence»