Foto: Johannes Andersen



Uten noe introduksjon kjører kvartetten Dry Cleaning på presis klokka fem. De er andremann ut i dag, etter åpningen av Signe Dø. Selv om det fremdeles er tidlig på dagen klarer de britiske post-punkerne å dra en god håndfull inn under brua.

De starter uten mye pomp eller prakt med «Strong Feelings» fra 2021 albumet New Long Legs og «Gary Ashby» fra 2022 albumet Stumpwork. I motsetning til deres punkete forfedre, er Dry Cleaning i post punkens ånd noe en kanskje må tygge litt mer på for å forstå. Det er ikke musikk som slår en i tryne fra første strofe, men heller noe som kryper oppover ryggmargen og fester seg jo mer en fordyper seg i det hele.

Noe som også beskriver denne konserten, i alle fall for undertegnede. I de første to-tre låtene opplever de litt tekniske problemer hvor vokalen til Florence Shaw så og si ikke er hørbar under gitarriff og bass. I tillegg gir hele bandet litt en følelse i starten av å være fire, i dag fem på scenen, enkeltindivider som gjør sin greie og satser på at det høres ok ut i fellesskap.

Noe som kan være vanskelig å svelge om du ikke har kjennskap til Dry Cleaning fra før av. Litt av pakken de serverer er nemlig at det skal være litt upolert. Shaw sin nonsjalante spoken word vokal paret med resten av bandets energiske og grove garasjerock, er av den typen musikk hvor en ved første lytt kanskje ikke skjønner greia, men jo mer en hører på det jo mer gir det mening.

Shaw sin lyrikk beveger seg mellom drømmende, til tankefull, til sarkastisk, til sint og omfavnet av solid instrumental i bakgrunnen, med noen spesielt grove bass og gitarriff sterkt levert av Lewis Maynard og Tom Dowse, tar bandet oss utover konserten sakte men sikkert inn i deres transe.

De rydder raskt opp i de tekniske problemene og fortsetter konserten videre med låter som «Her Hippo» og «Hot Penny Day», før de avslutter med populære «Scratchyard Lanyard» og «Anna Calls From The Arctic». Det er en godt sammensatt setliste for å vise hvem Dry Cleaning er.

Etter rundt 40 minutter takker de for seg. En konsert som startet noe både og, men avsluttes på topp. Selv om jeg tror dette er veldig subjektivt. Dry Cleaning er nok den typen band hvor om du skjønner greia elsker du det, og om ikke vil nok aldri dette være noe for deg. Slik musikk jo er og skal være.