Foto: Johannes Andersen
Selv om det skal sies at det i løpet av konserten er et par tekniske problemer med gitaren til et par i bandet, men måten denne gjengen totalt sett kjører konsert på kan ikke beskrives som annet enn velsmurt.
Fra åpningslåten «Dine foldede hender» viser bergenserne at dette har de gjort før. Grunnet i en navnekonflikt brøt fire av medlemmene med Hjerteslag og skapte Kristi Brud i 2022. Året etter var de klare med debutalbumet Alt er nytt, som de blant annet vant Spellemannprisen i klassen rock for. Med tanke på mengden som har møtt opp for sekstetten i dag er det tydelig at de har gjort suksess de tre siste årene.
Med andre låt ut spør de oss «Er du klar for å ha det gøy?», og med tanke på stemningen de allerede har klart å skape blant publikum er det tydelig at gøy skal vi absolutt ha det i rundt tre kvarter med Kristi Brud.
Selv om Kristi Brud definitivt lener seg hardt inn i sine forfedre, i det at de leverer klassisk rock uten noe særlig nytt å komme med, er det poprock levert på best mulig måte. En godt sammensatt setliste som både får i gang allsang og rockefoten, publikumskontakt under og mellom låtene med jordnærhet og et lite snev humor, og et godt samspill i bandet til tross for at de kun har tre år i baklomma sammen som Kristi Brud.
Det er av og til at det kanskje blir litt klisje rockekonsert. Blant annet med å lene seg på gitarsolomomenter for å få publikum i gang igjen når stemningen dabber litt av eller flikke ut tambourinen, som selv om den alltid har vært der, jeg føler har blitt den nye saksofonen å slenge inn i konserten som et lite ekstra moment i årets festivalsommer. Men dette er jo også verktøy som fungerer, og leverer du solid musikk trenger det ikke alltid å være så jævlig nyskapende.
De fortsetter med «Små Liv», som er en spesielt mektig live-låt med sine majestetiske momenter og lange outro. Etterfulgt av nylig slupne «Ett fall», «En gang til» og «Flammehav», hvor sistnevnte også får allsang til å bryte ut blant de første radene.
Igjen er det monoton og klassisk poprock utført akkurat slik det skal. De avslutter med «Spiller ingen rolle» og beviser at de definitivt er et navn å følge med på framover på den norske rockescenen.
