Hope I Die Virgin har - med sin kyske og tilkneppede blanding av regntung britisk 80-talls indie og Dischord sound - vært et kultband forbeholdt et fåtalls søkende sjeler. To egenutgitte EPer, hvorav den siste produsert av Emil Nikolaisen fra Serena Maneesh, ga nikkende anerkjennelser fra forståsegpåere. Allikevel har bandet med det rare navnet de to siste årene vært knapt synlige, der de har vaket for seg selv i det lunkne mudderet ved bredden av Oslos undergrunnsscene.

Hope I Die Virgin lot verden være for seg selv og skapte sin egen virkelighet i Harrys Gym studio gjennom utallige sessions i store deler av 2009 og 2010. Is Forever No Way var fra begynnelsen et megalomant prosjekt - en fantasi om et album så omfattende, dyptstikkende og rystende at verden aldri hadde hørt maken. Og jo lenger tid bandet brukte i studio, jo mer himmelstormende ble ambisjonene. Hver basstone, hvert minste cymbalslag har vært gjenstand for uendelige fortolkninger og assosiasjonsprosesser. Hvert akkordskifte har blitt analysert med såvel astrologiske som naturvitenskaplige tolkningsnøkler.Tekstene, på sin side, er mer jordnære spirituelle utgytelser og spenner fra hyllesten av en norsk journalists maskuline skjønnhet til tøylesløse dopfantasier fra perspektivet til en dopjomfru.

Følg linken under for å delta i konkurransen.

Hope I Die Virgin - Is Forever No Way Prelisten by TigerFysiskFormat

Delta i konkurransen her