«Moonage Daydream». Foto: Universal Pictures

Brett Morgens kinoaktuelle film Moonday Daydream gir i stor grad svar på spørsmålet. Regissør Morgen har tidligere laget en dokumentar om bl.a. Kurt Cobain. Montasjeteknikken til Morgen er dynamisk og gir et mangefasettert inntrykk av artisten, med sin miks av konserter, intervju, hverdagslige videoopptak, osv.

Denne 135 minutter lange dokumentarfilmen lykkes i stor grad med å komme under huden på artisten fra London. Her er flere intervjubiter med Bowie, og det er interessant å observere hvor følsom han egentlig er. Det er også fascinerende å høre hvordan artisten fra Brixton, London sier at han gjennom livet har samlet på personligheter for å finne en som passer han selv. Som den teatralske artisten som Bowie iblant fremstår som, gir dette mening.



Filosofen og skuespilleren

Bowie er også litt av en filosof, og minst tre av hans kjente plater av inspirert av nihilisme og Nietzsches tankegods: The Man Who Sold The World (1972), Hunky Dory (1971) and Ziggy Stardust and the Spiders from Mars (1972) . 

De fleste har fått med seg at Bowie også var en habil skuespiller på film. Men at han hadde hovedrolle i et Broadway-stykke i 1980 er ikke like kjent; her får man se han spille The Elephant Man på scenen. Enda færre kjenner til at han også malte bilder og laget grafisk kunst. Filmen tar også for seg Bowies deprimerte periode i Los Angeles på 70-tallet og hans kreative periode i Berlin, hvor han også laget tre album, og hadde kreativ samarbeid med bl.a. Brian Eno.

Selv om denne dokumentaren er over to timer lang, synes jeg den gjerne kunne vært minst en time lengre, for ennå er det mye som kan sies om Bowie, ikke minst hans rusproblemer. Men jeg føler uansett at jeg kom mer innpå personen og artisten i denne. Filmen inneholder også noen artige intervju med Bowie-fans, men høydepunkt er konsert-opptakene, ikke minst Let's Dance og Heroes.