I Inside the Old Year Dying er PJ Harveys tiende album, og hennes første på sju år. Det har alltid vært viktig for PJ Harvey å bevege seg videre til en ny fase av karrieren når hun skal i gang med et nytt prosjekt, men musikken hun nå har laget er både dristig og original selv til henne å være. Om den nye musikken, sier Harvey: Låtene kan tilby et hvilested, en trøst, en omfavnelse – noe som føles passende for den tiden vi er inne i akkurat nå.

Historien om denne plata går helt tilbake til 2017, da turneen med plata The Hope Six Demolition Project gikk mot slutten, og hennes usikkerhet rundt på veien fremover: Jeg var ganske fortapt, rett og slett. Jeg visste ikke om jeg ville fortsette å gi ut plater og spille konserter, kanskje det var på tide med en forandring. Jeg har gjort dette lenge nå, ønsker jeg egentlig å gjøre dette resten av livet?

Etter hvert begynte tankene og ideene å falle på plass igjen, og de nye låtene kom på løpende bånd. Alle låtene på skiva ble til i løpet av tre uker, men det var bare starten. Det som deretter ble skapt i Battery Studios nordvest i London, var resultatet av et kreativt bånd mellom tre personer som nesten går tretti år tilbake i tid, mellom Harvey, hennes faste samarbeidspartner John Parish og produsenten Flood. Selv om produsent på ingen måte holder for å beskrive hans rolle i dette prosjektet.

– Denne platen låter som den gjør på grunn av det forholdet vi tre har, og det faktum at vi har jobbet så mye sammen i så mange år. Vi gikk inn i studioet sammen, og alle ville de samme tingene – utfordre hverandre, og ikke gjenta oss selv, sier PJ Harvey. De hadde kun et uttalt mål før de startet: Unngå alt som er i nærheten av å ligne på noe de har gjort før.

– Studioet var rigget opp for live-spilling, og det var det eneste vi gjorde der inne, sier Harvey. Og nettopp derfor føles plata så spontan, personlig og menneskelig på et vis, fordi alt er basert på spontane sessions, improvisasjoner og ideer, som ble tatt opp mens de ble skapt.



Det er også en annen ting som er merkbart annerledes på denne plata, og det er stemmen til PJ Harvey: Jeg føler selv at jeg aldri har sunget så bra som jeg gjør på denne plata, sier hun. Jeg tror det blant annet kommer av at jeg har blitt eldre, og ikke minst at jeg stolte blindt på Flood og John, og lot de sette meg i situasjoner hvor jeg var ukomfortabel. Hver gang jeg sang i det de kalte ‘PJ Harvey-stemmen min’, ba de meg starte på nytt.

Det er også et annet viktig aspekt ved «I Inside the Old Year Dying», og det er overfloden av såkalte field recordings og opptak fra gamle lydbibliotek, som sirlig veves inn i Floods utenomjordiske vrenging av lyder laget med standard instrumenter. Dette er det som gir oss følelsen av at plata på et vis befinner seg i rommet mellom livets motsetninger, på linjen mellom liv og død – eller, for den saks skyld, et sted midt mellom nyere historie og gammel fortid.

– Jeg er et sted jeg aldri har vært før. Hva er over oss, hva er under, hva er nytt, hva er gammel, hva er natt og hva er dag? Alt er det samme egentlig, og du kan bare drømme deg bort. Det er det jeg ville få til med denne plata, med disse låtene, med dette soundet, med alt.

– Jeg føler albumet handler om å være på søken ...intensiteten i det å være nyforelsket og lete etter en mening, sier Harvey. Ikke at albumet trenger å ha et tema, men følelsen jeg får fra det er kjærlighet. Det er fylt med tristesse og tap, men det er kjærlig. Jeg tror det er det som får plata til å føles så imøtekommende, så åpen.