Sjeldent før har jeg opplevd et så lydhørt publikum. Usedvanlig høflig og dannet. De fleste holder munn når de skal det, for så å applaudere når det passer seg slik. Og det passet seg faktisk veldig ofte denne kvelden. Bjella eier publikum allerede fra første strofe, og klarer å fylle rommet med sin sedvanlige mørke og melankolske lyd. De fremmøtte elsker å bli servert hans meningsfylte og morsomme tekster, på en seng av ekte og akustisk musikk.
Låtene er en god miks av materiale fra hans to tidligere plater, Vonde visu og Heidersmenn, og den fremdeles relativt ferske Heim for å døy. Sistnevntes åpningslåt Undergang, kommer allerede tidlig i settet, en låt som i mine øyne er den beste på hele platen. Jeg tar meg selv i å frykte at det fort kan bli antiklimaks, nå som min egen favoritt allerede er spilt. Men her tar jeg veldig feil Jeg er trollbundet av Bjellas formidlingsevne og hans helt særegne beskrivelser av både morsomme betraktninger og tristesse. Han skriver ofte om ting han er redd for å selv måtte oppleve. For selv har han egentlig ikke opplevd så mye dritt, har han fortalt.
At Stein Torleif Bjella er en fantastisk artist og historieforteller, er det ingen tvil om. Også småsnakkingen mellom låter, er han veldig god på. Men det må fremheves at han denne kvelden ble hjulpet av et fantastisk bra band, som gir musikken og opplevelsen en ekstra dimensjon. Tidvis er det masser av trøkk på Verftet denne kvelden. I dette bandet finner du blant andre Kjartan Kristiansen fra DumDum Boys på gitar. Men det er to andre bandmedlemmer jeg vil nevne spesielt etter denne konserten. Multiinstrumentalist, Marita Igelkjøn, som denne kvelden for det meste spiller på tangenter og trekkspill, gjør noe som visstnok er vanlig i Bjellas hjemtrakter på Ål. Hun drar frem sagen. Og det låter aldeles nydelig når hun spiller på den. Her får jeg faktisk litt gåsehud. Jeg må også trekke frem gitarist nummer tre, Geir Sundstøl. Han blir på mange måter bandets bluesalibi og fremkaller de aller blåeste tonene ikveld. Han spiller utrolig fett, både med og uten slide, og i tillegg viser han seg å være en habil kar på munnspill.
Etter konsertens ordinære program, avholdes Bjellas sedvanlige lotteri, der en fruktkurv loddes ut til en i salen. Dette startet han med for å trekke folk til sine første konserter, og det har blitt en artig greie han har dratt meg seg videre. Til tross for omtrekk, blir det dessverre ingen premie på undertegnede. Men en jublende dame blir altså strålende fornøyd, etter å både ha fått se og høre Stein Torleif Bjella live, og appåtil ha med seg en fruktkurv hjem etterpå. Etter utloddingen, kan artisten by på tre låter til, hvorav Øvre Ål Resort avslutter det hele på en fin og verdig måte. En veldig riktig avslutning på en veldig fin kveld.
Foto: Oddbjørn Steffensen
