Raumarock er en relativt ung festival, men i forhold til de seks årene den har eksiststert har den vokst betraktelig. Line-upen har avansert fra Kaizers Orchestra og tre lokale band i 2002 til totalt 27, derav de fleste artistene av nasjonal kaliber.
Men hva gjør man egentlig når fjortistrekkplastrene og hitmakerne i Madcon avlyser? Jo, da ringer man til Ash.
For den nest siste konserten på Hovedscenen på Åndalsnes hadde en god haug forventinger knyttet til seg. De første skikkelig internasjonale artistene trakk nok en god prosentdel av publikummet, selv om både katter, hunder og alskens andre husdyr hadde bestemt seg for å ustoppelig regne fra himmelen. Men for publikummets del gjorde ikke dét så mye da Tim Wheeler og resten av nittitallsheltene i Ash entret scenen, selv om noen av dem kanskje bare så på Ash som et oppvarmingsband for neste post; Kaizers Orchestra.
Og i Raumaregnet sparket gjengen fra Irland igang en konsert som skulle få de fleste publikummerne til å nikke litt med hodet og trampe litt med dansefoten. For konserten tok aldri helt av, og bandet la ikke like mye energi ned i arbeidet som de kunne ha gjort. Litt flaut ble det også da vokalist Wheeler proklamerte at han synes det var så utrolig vakkert her – da skodden og regnet hele dagen hadde hindret alle på Åndalsnes i å se et eneste fjell.
Publikumsfavoritter som «Girl from Mars», «Goldfinger» og «You Can't Have It All» ble selvsagt servert på sølvfat, og disse gikk hjem hos de fleste. Men i lengden skulle Tim Wheelers vokal bli litt for slitsom, regnet litt for kaldt, og det skulle bli litt for langt mellom høydepunktene.
Kudos skal likevel deles ut for en mer enn god nok avslutning. «Twilight of the Innocents» ble servert som et rent crescendo av en låt, og var nok til å redde konserten og attpåtil gi en stakkars klissbløt publikummer litt ekstra frysninger.
5/10
Foto: Bjørn Bendixen Leinebø
FLERE KONSERTER
Frank Turner & The Sleeping Souls på Rockefeller
Energiske briter
Molchat Doma på Sentrum Scene
Belarusisk Post-punk