Etter en lang pause fra liveopptredener og fokus på det "sæmre" bandet Bergman Rock. Var Bob Hund med Rock Thomas i spissen tilbake fra scenekanten på Elvebredden midt i Trondheim tro det eller ei. Det er nemlig der den idylliske scenen på Pstereofestivalen ligger. Med ett lydanlegg som sikkert ville gjort både Phil Collins, Pink Floyd og Jean Michelle Jarre fornøyd. Det meste skulle derfor være dekket og klart for en leveranse av de gjenoppståtte rockerne fra Skåne, og ja! de leverte!

Rock Thomas er like vital i 2008 som han var rundt år 2000 da Bob Hund (referanse til en amerikansk barne-tvhelt) entret scenen klokken 22.46 fredag kveld. Med låten "Fantastisk" fikk vi presentert det fortsatt like lite tv-vennlige mannskapet, for det er ikke utseende som gjør Bob Hund til ett band mann ikke vil gå glipp av. Det er fortsatt låtene. "Nu er det vel revolution på gang", drar publikum med ut i en lyssky seanse hvor vi lar sjenanse være sjenanse og danser som en gjeng bavianer, som nettopp har blitt servert modne bananer for første gang på fem år.

"En som stretar imot" er deilig å høre igjen. Likeså er "upp, upp, ned", "Det skulle væra lett for meg at seia at jag inte hittar hem....", "Jag reiar ut min sjel", ja lista er lang. Krydret er dog vokalistens rett fram innstilling med en slags lærebok for diverse konsert triks, jeg nevner: Ekstrem mikrofonkontroll, med buksetrikset, for de som har sett det, klatring på stoler, høytaler og stabling av monitorer gjør det til en lattermild seanse.

Men etter 58 minutter med knallhard levering av gull fra backkatalogen mister Bob Hund litt grepet mot slutten. Ekstranummerene blir akkurat det, ekstra og overflødig, jeg kunne tenkt meg "Dusseldorf", "Hørlurar" og flytting av "Ett fall och en løsning" helt tilslutt. Da hadde det vært perfekt. Istedet blir det ett underholdene møte med gamle helter som fortsatt lever varene. Forhåpentligvis blir det ikke ett halvt tiår til neste gang vi ser dem i kalda forfrøsta Norjeee.

7/10

(Foto: Lars-Ove Håhjem)