Når man snakker om deathmetal kommer man ikke utenom de engelske dødsgutta Carcass. Carcass har spredt sitt grusomme budskap siden slutten av 80-tallet. Siste plata kom i 2002 hvis jeg husker riktig, men det er gromskiva «Heartwork» fra -94 som står som en milepæl innen dødsmetallen per idag.

Et par minutter forsinka ankommer de scenen til en skummel damestemme-intro. Scenen er pynta opp med tegninger av div dissekreringsinstrumenter og anatomiske bilder av menneskekroppen.
Gutta er ikke akkurat tenåringer lenger, men lager alikevel mere bråk enn de fleste andre på deres alder. Lyden er helt grei (fortsatt noe lav) og bass&trommer dundrer gjennom lokalet som torden.
Carcass har vært med å utvikle denne sjangeren fra begynnelsen og det er med stor ærbødighet jeg overværer denne konserten.

»Burried Dreams» fra Heartwork-skiva får publikum opp på tå, men det slutter også der. Det tar aldri av på den måten man kunne tro og håpe. Kanskje er det fordi alle har så stor respekt at man ikke tør å gi seg helt over....nei. Tror ikke det. Bandet må nok ta skylda for dette selv. For selv om de spiller tight som faen makter de ikke å gi publikum den overbevisende utladninga de har gjort så mange ganger før. Alt er helt greit, men ikke noe mer. De mangler det lille ekstra.

Men selv på en dårlig dag er de såpass gode i dette gamet at de leverer varene uansett. Tight, tungt og buldrende kjører de gjennom låt for låt. Mye fra Heartwork selvsagt, men også nyere materiale.
Jeg prata litt med folk etter konserten og alle virket ganske enige. Gigen var fet nok den, men ikke kveldens høydepunkt.

7/10

Foto: Christian Misje