«The Heaviest band in the universe»; Electric Wizzard gikk på scenen lørdag kveld rett etter en heller skuffende Gehenna-konsert. Alt lå til rette for at engelsk stoner skulle banke dritten ut av de andre banda her denne kvelden. Det lille lydproblemet med lavt volum fra fredagen var borte og folk hadde begynt å komme i form. Det samme må man kunne si om bandet. Men «form» kan jo bety så mangt...

De er godt voksne, de er særdeles tatoverte, de har dame på gitar og de spille JÆVLIG høy stoner-doom! Kort oppsumering av Electric Wizzard.
De begynte med »I, the witchfinder» fra «Dopethrone»-skiva, tett etterfulgt av »Count Drugula». Herlig tung og psykedelisk rock fra trollmennene. Det dundrer inne på verftet hvor folk blir mer og mer engasjerte. Gitarist og vokalist Justin Oborn hamrer løs på gitaren, som er overdrevent høy i forhold til resten av bandet. Dette skulle vise seg å være ganske uheldig utover i gigen, for han er så stein og/eller drita at han ikke henger med i det hele tatt. For konserten skrider frem, og de aller mest hardcore-fansa digger det rått, men de fleste andre synes dette blir mer og mer pinlig. Det hele topper seg mot slutten, da det endelige «fy-faen-nå skal-det-rockes»-partiet totalt faller i fisk grunnet nevnte Oborns unykterhet. Jeg er ikke noen straight-edger, men et minimum av forståeles av hvorfor man i det hele tatt er på scenen syns jeg ikke er for mye forlangt.

Oborn ødelegger mye, men resten av bandet spiller tight og fett. De forsøker å vise tjall-far Oborn hvor de er i låta, uten særlig resultat. Det hele ender med at han kaster gitaren over trommene, stikker backstage, henter en pisk og begynner å piske gitaren, forsterkeren og alt annet i hans vei.

Konserten funka fett i begynnelsen men tapte seg drastisk utover. Uansett var det et helvetes show å overvære!

5/10

Bilde var ikke tilgjengelig