Må si jeg er veldig svak for et godt live band og Montèe beviste nok en gang at de er i en egen klasse. Bandet var i topp form og vokalist Anders Tjore tidvis herjet med sin skjøre, men vakre Ooooh-er.
Maya Vik er nesten grunn nok til å dra og se dem. Kunsten å være så gjennomført kul uten å prøve er det kanskje bare Hilma Nikolaisen i Serena Maneesh som mestrer like bra. Vik står på scenen og korer, spiller bass og keyboard, og det er tilnærmet likt umulig å få øynene fra henne.
Selv om setene under festivalen bærer preg av å være korte og effektive, hadde de valgt ut et bra set. Høydepunktene ble selvsagt Isle Of Now og I Have Seen This Haven, men også en av de nye låtene som minte merkelig nok veldig om U2 låten Where The Streets Have No Name. Det lover veldig godt for den nye platen som er ventet utover året.
Anbefales på det varmeste.
Montèe på myspace.
