Etter at Vinni, med Jesse Jones på en snarvisitt, hadde rappet om harde kår i verdens beste land å bo i, var det klart for de virkelig store gutta. Scenen ble fylt opp med champagne, og til introduksjonen "motherfucking Raekwon is in tha house", labbet rapperen fra smått legendariske Wu-Tang Clan inn på scenen med sitt ubeskjedne crew.
Sammen med DJen tok rapduoen publikum tilbake til 90-tallet og New York-gruppas storhetstid, og leverte en hitparade bestående av låter som Gravel Pit, C.R.E.A.M., Protect Ya Neck og selvskrevne Wu-Tang Clan Aint Nuthing To F' With. Alt var som det skulle i hiphopens verden: Rapperne spyttet ut ubekvemsord og strakk med jevne mellomrom armene i været og formet det karakteristiske W-tegnet, mens crewet drakk champagne og røyket noe som neppe var Petterøes. Det varte og det rakk, og plutselig hadde kveldens "special guest" stått på scena i en hel time. For all del, lite topper Wu-Tangs hiter. Men det var ikke vanskelig å se at det er noen år siden Raekwon var på topp. Til tross for at Raekwon glimtet til, blant annet med glitrende freestyle rap, utviklet opptredenen seg til en minnekonsert for det Wu-Tang en gang var, på samme måte som legendene Dirty Ol' Bastard og nylig avdøde Nate Dogg ble hyllet. Det luktet litt dollar av legenden, noe som ble bekreftet av gruppas siste ord:
- Remember y'all. We got merch in the back!
Etter en noe rusten Wu Tang-jukeboks, var publikum desto mer klar for kveldens hovedattraksjon. Med tanke på forhåndsryktene om en magesjuk Nas, tok de som hadde snappet opp dette ingenting for gitt før rapperen sto på scena. Og med et smell var han der: - Hip hop is dead! Du kjente med en gang at Nas hørte mer hjemme i 2011 enn Raekwon og kompani, og med tighte rim og en intens sceneopptreden hvor 38-åringen hoppet opp og ned, fram og tilbake, var publikum med fra første sekund.
Etter tittelsporet fra albumet Hip Hop Is Dead, fulgte en hitparade debutalbumet Illmatic: It Ain't Hard To Tell, The World Is Yours og Life's a Bitch. Glisene var store og armføringen høy, og hele Sentrum Scene nikket i takt. Hitkavalkaden fortsatte med låter som The Message, Street Dreams og If I Ruled The World (Imagine That) fra andreskiva It Was Written.
Setet bød imidlertid ikke kun på gamle slagere; Nas framførte også As We Enter fra sitt nyeste slipp Distant Relatives med Damian Marley, til enorm jubel fra publikum.
Alle låtene satt som de skulle, og da Raekwon kom på scenen for duett, ble det livlige publikummet om mulig enda ivrigere. At Nas etter sistelåta One Love forlot scenen uten ekstranummer gjorde ingenting: Alt i alt var dette en imponerende opptreden.
Med konserten på Sentrum Scene markerte Nas og hans følge slutten på sin norgesturné. Med seks konserter på sju dager, fra Bodø, Tromsø og Trondheim i nord, via Bergen og Stavanger i vest, før Oslo i øst. Og med ett har amerikaneren gått fra å være norgesflopp til å bli norgesvenn.
