Det må være lite med ledig plass på veggene og hyllene hjemme hos Bryan Adams. Canadas kanskje mest meriterte og erfarne artist har fyllt opp huset med alt av edelt metall og de fleste priser som er mulig å vinne i musikkens univers. Til og med en Golden Globe-nominasjon kan Adams legge til listen. Det er med andre ord en voksen og respektert artist som gjester Oslo Spektrum denne fredagskvelden.

Men det er også en ujålete artist. For med svarte klær, en meget nedtonet produksjon og lite glitter, stadfester 55-år gamle Adams fra starten at det er kun hans stemme og musikk som skal ta seg av snakkingen. Men denne kvelden handler først og fremst om Reckless. Det er nemlig 30 år siden utgivelsen av albumet som sprengte alle rekorder og bragte Bryan Adams ut til de store folkemassene. Selv om det forrige albumet, Cuts Like a Knife var hans gjennombrudd, så var det Reckless-albumet som skapte "stadion-artisten" Bryan Adams. Reckless toppet Billboard og uttallige platelister over globen på midten av 80-tallet, og hele 6 singler ble utgitt fra plata med "kun" 10 spor. Er det en plate som kan hylles med full berettigelse, så må det være denne. Soundet og låtene er vitterlig ikke det man assosierer med 80-tallet. Det er en upolert og upretensiøs rockeplate med kun basiselementene som ingrediens.

Adams starter merkelig nok showet med "tittelsporet som aldri kom med på plata". Men så sager Adams og bandet gjennom låtene som et tungt og solid godstog. En velsmurt og godt timet maskin som starter og stopper på Adams kommando. Stemmen hans bærer fortsatt låtene godt. Noe som forteller mye om mannens utholdenhet siden flere av låtene er svært krevende vokalmessig. Adams kan lene seg på et meget tettspilt band, hans lojale våpendrager Keith Scott, og ikke minst de enkle men midt-i-trynet rockerefrengene, som har vært hans varemerke gjennom snart 4 tiår. Omgitt av disse elementene står hovedpersonen fjellstøtt. Konsertregien er meget god, men dessverre litt for forutsigbar. Og det kan bety at nerven som skaper konsertpulsen hos publikum kan forsvinne og at engasjementet svikter i perioder. Men det snur fort når Adams finner fram sin guttesjarm, flørter med publikum, og flesker til med muligens århundrets allsanglåt; Summer of '69. Låta som de fleste av de ca. 5000 fremmøtte i salen har ventet mest på.

Del 2 av konserten starter med at Adams spør publikum ydmykt om han kan spille noen låter til fra resten av hans 11 studioalbum. Det mottas med få protester. Skyhøy hitfaktor og litt for mange ballader preger konserten videre med innslag fra både multiplatina-albumet Waking Up The Neighbors, 18 Till I Die og ikke minst konsertfavoritten Cuts Like a Knife fra plata med samme navn. Adams har ikke mye på hjertet i kveld, men vinner likevel publikummet lett med sitt innstuderte "working-class hero"-image og folkelighet. Når du har en utømmelig schlager-brønn, så er dette en kveldspromenade og en enkel home-run for kveldens hovedperson.

Mange har beskyldt Adams for å velge enkle løsninger, men mannen har utvilsomt meislet seg inn i rockehistorien som en meget habil låthåndverker og en artist få kan kopiere eller følge. Muligens en litt for rutinepreget dag på jobben for Bryan Adams i Oslo Spektrum. Men publikums forventninger innfris og de får nøyaktig den tjenesten de betaler for. Nemlig Bryans Gullrekke. Så da er det ingen grunn til å klage.
Anmelder: Audun Norgaard
Alle bilder: Terje Dokken