Bandet som var ved legenden Prince sin side på plater som Purple Rain og Parade rakk aldri innom Norge på 80-tallet, så kveldens konsert er deres aller første i Norge. Bandet var grensesprengende både på grunn av musikken og at de består av folk fra forskjellige religioner og kjønn.

Treg start

De starter med America. Låta er funky, men mangler noe. Bandet er litt statisk og de mangler en entertainer til å løfte stemningen. Det preger også Computer Blue selv om det er en fet låt. Wendy og Lisa synger på Mountains. Det er litt disko og storband uten å fenge veldig. Det blir mer sprut i bandet på Take Me With You. Bassisten Brownmark får med seg publikum på allsang.

Gjestevokalist skaper stemning

Det er først når gjestevokalist Stokley Williams kommer inn på Uptown at stemningen går i taket. Det er mer Prince over han enn noen i The Revolution. Stemmen likner mer på Prince og han får med seg både publikum og Wendy og Brownmark når han danser. De følger på med en D.M.S.R. som er funky som bare faen. Raspberry Beret er en knall sang, men mangler Prince og mer schwong i vokal. På Erotic City funker bandet endelig fint uten Prince. Låta har et organisk lydbilde ogøres ikke så datert ut, selv om låta opprinnelig stinker 80-talls lang vei. Den fete bassen og gitaren gjør mye av låta.

Williams kommer tilbake på Let’s Work og viser seg nok en gang som en entertainer som får med seg publikum. 1999 er en fest av en låt. Nå fungerer alt, og stemningen i salen er like høy som på et vekkelsesmøte. Overgangen blir stor når Wendy og Lisa spiller Sometimes it snows in April alene. Låta er en flott og følsom hyllest til Prince. De har forandret litt på tekst slik at den handler om Prince. Et sterkt og gripende høydepunkt som gjør at publikum blir helt trollbundet. Det blir fort lettere stemning når en rocka Lets go Crazy fyller Sentrum Scene. Et frisluppet band rocker til tider ganske hardt. De slipper seg enda mer fri på en tilsynelatende improvisert Delirium som er langt unna originalen.

Magi og høy stemning

Funken er tilbake med Controversy..De siste låtene har ikke vært preget av mangelen på Prince. Bandet spiller bra, shower og får med publikum. En ren instrumental impro som er meget funky en stund frem til Dr Fink og Lisa skal vises frem. Det blir sjelden veldig spennende når hele bandet skal vises frem og spiller noe som ikke nødvendigvis passer sammen med det resten av bandet er i gang med. Når Stockley Williams er tilbake på Kiss funker det fantastisk bra. Låta blir rett og slett magisk. Han løfter også When The Doves Cry til en vill versjon. The Revolution avslutter hovedsettet med Prince sin største hit, Purple Rain. Wendy forteller at hun vil dele låta med menigheten, altså oss fans. Derfor vil hun ha med seg publikum på hovedvokal. Vi er ikke vanskelige å be. Hun gir igjen når gåsehuden kommer med gitarsoloen.

Avslutter på topp

Gitaren fra Purple Rain har knapt stilnet før bandet kommer på igjen for I Would Die For You. En blanding av synthpop og popfunk med Williams i sentrum får stemingen i taket. De holder stemningen oppe den festlige funklåta Baby Im a Star. Et løssluppent band avslutter på topp. Om de vil ha mer liv fra start, hadde det kanskje vært lurt å innlemme Stokley Williams som fast medlem. Han har jo mer utstråling enn noen i bandet, og fungerer rimelig godt som erstatning for Prince. Et bevis på det er at alle låtene med han på scenen er en fest.