Foto: Terje Dokken

Franz Ferdinand er et navn mange vil assosiere med megahiten Take Me Out fra 2004. Etter å ha kun sluppet fem album, sist med 2018s Always Ascending, lever de godt på det de har sluppet frem til nå. Det var nemlig en tid der alle band og artister skulle slippe greatest hits-samlinger for å lettere kunne nå ut til nye publikum og selge flere plater på tvers av diskografien. Nå som slike samleplater har blitt til kurerte lister på strømmetjenester, var det derfor interessant at Franz Ferdinand ville gjøre det til en fysisk utgivelse.

Med den vittige tittelen “Hits To The Head”, bega de seg ut på en greatest hits-turné der de spilte så godt som alle låtene på albumet med samme navn. Hva som er hits eller bare veldig gode låter kan vel debateres. Tross alt har det sikkert vært vanskelig å nå den samme karrieretoppen som Take Me Out fra deres første utgivelse.

Denne kvelden på Sentrum Scene skulle allikevel bevise at Franz Ferdinands diskografi har mye snadder. Samtidig ble det også fremhevet hvor lite lydbildet deres har variert over årene. Allikevel vitnet prestasjonene om at dette kan fungere så lenge musikken blir levert med nok stil, hopp og dans.



Når hver enkelt låt er en favoritt, kan man sjeldent slå feil. Av de rundt 18-20 låtene som ble spilt, hadde kanskje ikke alle den samme hit-faktoren, men alt du kom for å høre, var der. Du trengte ikke oppleve mer enn uimotståelige riffene på The Dark of the Matinée og Evil Eye for å få det slått inn i hodet hvor eksepsjonell stålkontroll bandet hadde over materialet sitt.

Det var altså ikke mangel på velkjente låter. Vi fikk blant annet høre Ulysses, Love Illumination, Darts of Pleasure og Right Action, i tillegg til Jacqueline, som for øvrig ikke finnes på samleplaten.

Utenom Always Ascending holdt musikken seg i velkjente terrirorier. For en som hører Hits To the Head uten å ha stor kjenskap til resten av diskografien, vil det være lite som tyder på at sangene er spredt over 18 år. Heldigvis havnet ikke bandet i fellen der å spille en greatest hits-turné vitnet om et tap av spilleglede og en lett måte å tjene noen raske penger på.




Alex Kapranos så ut til å kose seg hvert sekund, selv på turnéens siste dato og med sår hals. Han erklerte “Mister jeg stemmen, så mister jeg stemmen” før han ga f og bestemte seg for å ikke holde tilbake. I frykt over at konserten kom til å bli avsluttet tidlig, var det spesielt godt at de ikke ventet med å fremføre Take Me Out til sist. Med en ekstra lang intro som gikk og gikk, ble publikum holdt på pinebenken. Slik føltes det ekstra godt da den ikoniske teksten endelig runget gjennom rommet og publikum sang så høyt at det var sikkert flere som endte opp med en sår hals.

På låter som denne var bandet ekstra koordinert, og inntok forskjellige posisjoner rundt på scenen, om det var oppe på en høytaler eller helt foran på scenen. Et minneverdig øyeblikk var da Kapranos snakket mellom låter og begynte å bable, før han rettet på seg selv: “Hva skulle jeg si igjen? Jo!” før han gikk rett over i Do You Want To.

Som nevnt har ikke bandet store endringer i diskografien, der de utvalgte låtene fra gårsdagens konsert delte mye av den samme oppskriften. Selv om det fungerte veldig godt, må det innrømmes at Franz Ferdinand gjerne kunne variert litt mer.



Så skal det sies at dette ikke har noe med konserten å gjøre, men mer diskografien som en helhet. Derfor var dette en glimrende Franz Ferdinand konsert som viste bandet i toppform, men samtidig belyste også hvor lite som har skjedd med lydbildet på 18 år.

Selv om ikke alle hitene var like glimrende, kompenserte bandet nok til at hvert enkelt øyeblikk var en glede å være med på. Særlig den ekstra lange avslutningen This Fire satte fyr på publikum og satte et sterkt punktum på en konsert som feiret Franz Ferdinands karriere så langt.



Dette er en anmeldse av konserten og ikke Franz Ferdinands diskografi, så den diskusjonen får vi ta en annen dag. Faktum er at vi ristet løs, sang av full hals, og forført av Kapranos' uendelige sjarm og bandets deilige rytmepartier. Når Franz Ferdinand begir seg ut på en ny turné og vil ta med seg en ny plate, får vi sette ekstra stor pris på muligheten til å ha sett dem i en slik unik setting.