Iggy Pop har tatt med seg mer eller mindre det originale "The Stooges" og er altså i byen. Denne umulige guttungen er blitt ufattelige 66(!) år. Sånn ser han virkelig ikke ut. Bli med på rampestreker med Iggy!
Åpningen er helt rå: "Raw Power", "Gimme Danger", "Gun" og "1970". Da har du litt på reportearet. Publikum er veldig med og det koker foran der. På låt 4 eller var det 5? - byr han opp til dans. Everybody on the stage. Come on! . 100- 150 publikummere følger oppfordringen og danser med. Iggy gliser og ProSec får et helvete. "I Got A Right", "Search and Destroy" og "FunHouse" Bare klassikere hele veien, levert på gnistrende vis! Bandet låter knallbra og disse låtene kan de også spille. Også Iggy da, dette pussige skrukkete trollet vrir og vrenger seg i sin spasmiske dans. Iggy oppfant den rebelske gi totalt beng på scenen-holdningen, og han behersker det uten at det blir patetisk, klisjépreget eller for drøyt. Han har heldigvis sluttet med selvskadingen vi har sett ham drive med i yngre dager. Blod og junk er nå byttet ut med vann for 70-tallets mest atletiske junkie.
Og han er virkelig i kjempeform denne kvelden. Diver(!) ut til publikum under "Ready to Die" ikke en gang, men to ganger! Nytt helvete for ProSec (eller var det Prozac). Voff-voff, "I Wanna Be You Dog". Iggy bjeffer, uler og poserer. Publikum passer godt på sin favorittbikkje. Iggy er nemlig menneskets beste venn. Full "Allsang på Sentrum" under kveldens publikumsfavoritt "The Passenger" la la la la la la la la la..... Den kunne visst alle refrenget på. Krevende. På grensen til noe.
Etter en kort pause er gamlekara tilbake og de siste 4-5 låtene blir en ren sjarmøretappe for dette drevne mannskapet. "No Fun" , "Cock in my pocket", "Your Pretty Face..." Mulig jeg roter litt med rekkefølge på låtene, men tror dere skjønner at her er det mye i velge i og det aller meste er klassikere.
Det takkes fra scenen. Det takkes fra salen. Alle gliser rått.
Iggy Pop må være en utrolig kul fyr å gå i klasse med. Han gjør alt det du selv ikke turte. Når jeg blir 66 vil jeg gå i klassen til James Newell Osterberg Jr. Han kan være ordensmann og alle vi andre kan aldri bli noe annet enn "Wannabes".
For det finnes kun én original. Heldigvis.
Foto: Per-Otto Oppi Christiansen
