Oslo, torsdag den 14. juni 2007

På scenen har en lyshåret kvinne inntatt pianoet. Santa åpner med Body and Soul, og i ett lite sekund blir jeg helt satt ut. Konserten i 2005 er friskt i minne, og forventningene skrudd opp til det umenneskelige.

Med seg på tur denne gangen har Tori fire kvinneskikkelser, Isabel, Clyde, Pip og Santa. Ivrige fans bør ha fått med seg at hvert eneste show på The American Doll Posse Tour starter med at én av de fire åpner det hele, før andre akt overtas av hovedpersonen selv. Santa var den utvalgte i går, derav den korthårete, sølvfargede parykken. Første akt preges da også av sistealbumet, for med unntak av Cruel, er både Dragon, Secret Spell og You Can Bring Your Dog et utvalg av sanger signert Santa på vokal.

Santa forlater scenen, lyst hår erstattes med rødt, grå kjole og nettingstrømper ofres til fordel for en glitrende, gullfarget buksedress. Som seg selv møter Tori et skjerpet publikum, entusiasmen som avtok noe etter de to første sangene har en stigende kurve og allsangtendensene på Big Wheel lover godt.

Dessverre blir det med det. Forventningene var høye, fallhøyden blir da desto større. Undertegnede gikk i den fella. Setlisten er for meg ubegripelig, og selv ikke klassikere som Cornflake Girl og Precious Things veier opp for Code Red og Dragon, som i mine øyne ikke egner seg nevneverdig som livemateriale. Sist gang var hun magisk, i går ble det kjedelig. Gåsehuden uteble, fortryllelsen likeså. Lyd, lys og festivalformatet fungerte ei heller i går. Nei, få damen inn på Rockefeller og mørket der, gi henne lengre tid (gårsdagens konsert er den korteste hittil på turneen) og la henne få skinne, slik hun fortjener. For, hun er velkommen igjen, to the land of the vikings.

6/10