Lost Weekends bookinggruppe var i ekstase over å ha fått den amerikanske artisten til årets festival, og det med god grunn. Gillian Welch spiller folk/indie, ispedd en god dose country, og fremstår som en jordnær artist med et sjarmerende vesen.

Med seg på laget har hun gitaristen David Rawlings, som med sitt eminente gitarspill løfter låtene flere hakk. Sammen står de for nydelige harmonier som kan få enhver hardbarket askøyværing til å få frysninger. Dessverre kjente ikke festivalpublikummet sin besøkelsestid, og det var svært glissent foran den største scenen. Synd for de, men for de oppmøtte gjorde det bare opplevelsen mer intim og eksklusiv. Helt fremme ved scenen var det stor stemning, og de to på scenen fikk god respons i det de dro i gang låter som ”Elvis Presley Blues” og ”I Want To Sing That Rock And Roll”. En nydelig versjon av låten ”Black Star” fikk også god mottakelse.

Lydbildet var nedstrippet, med kun to gitarer og innimellom en banjo, uten at det var noe savn av verken trommer eller bass. David Rawlings imponerte med gitarsoloer, og viste seg som en dyktig vokalist både når han sang sammen med Gillian Welch, og når han mot slutten av konserten fremførte en låt alene. Etter å ha spilt i godt over en og en halv time rundet de av konserten og avsluttet med en forrykende versjon av Nancy Sinatra og Lee Hazelwoods ”Jackson”

Det var en fantastisk fin konsert, og for de som er glad i amerikansk folk anbefales det virkelig å oppleve disse to live.

9/10

Foto: Benedikte Holen