David Rawlings, Gillian Welch sin musikalske partner, er ute med sin tredje plate under eget navn. Til forskjell fra forgjengerne, A Friend Of A Friend (2009) og Nashville Obsolete (2015), har Rawlings fjernet Machine fra navnet. I tillegg er Welch sine bidrag mer synlig på Poor David´s Almanack, spesielt med eminente harmonier. Albumet inngår som det åttende i rekka av samarbeidsprosjekter mellom Rawlings og Welch.

Rawlings har i større grad spisset det tradisjonelle folk-uttrykket på denne utgivelsen. Det er mer nedpå, mer akustisk gitar og stryker, men uten at han mister råskapen av den grunn. Med mange gode låter viser Rawlings at han også behersker å stå i front. Han er en begavet musiker, som gitarist og vokalist, og en utmerket låtskriver.

På debuten A Friend Of A Friend var det tydelig at Rawlings hadde et overskudd, et sterkt behov for å fremføre egne sanger. Det albumet hadde en nerve som kjapt ble overført til lytteren. Poor David´s Almanack har ikke helt den samme nerven, men likevel et solid låtmateriale som gjør dette til et spennende utgivelse.

På sin siste plate makter Rawlings å skape en behagelig stemning, en slags lunhet som passer godt til mørke høstkvelder. Det er mange sterke spor på albumet, som er pakket inn i et fint lydbilde og som har interessante strukturer. Rawlings og de øvrige musikerne synliggjør et godt samspill mellom de ulike instrumentene.

Poor David´s Almanack er jevnt over god og det er flere høydepunkter på skiva. Det er likevel i låter som Airplane, Come On Over My House og Guitar Man at Rawlings virkelig er på høyden.




Artistens nettside her