Undertegnende vandret inn i lokalet etter at bandet allerede hadde startet, første fulle låt som ble observert var tittelsporet på An End Has A Start fra 2007. Hele den nedre salen var mer eller mindre fullstappet, men balkongene var stengt. Etter et par raske observasjoner kunne man konstantere at både lyden generelt, og vokalist Tony Smith var mer enn god. Han driver musikken fremover, og var generelt en god entertainer. Da samme band sto på scenen på Roskildefestivalen i 2006 var frontfiguren en relativ passiv og trist affære, men denne kvelden var han som en spretten kopi av Chris Martin.
”Bones” øker stemningen et par hakk, men under hele første halvdel av konserten blir showet trukket ned av opplegget; annenhver deppa synhtlåt og postrock hitlåt. Det var ikke noen tvil når folk valgte å gå og kjøpe øl og ta en røyk. Selv om In This Light And On This Evening er et godt album, klarer de ikke helt å utvikle dette til noe annet enn et langt gjesp live, i hvert fall på de seigeste synthpartiene. Unntaket var kanskje ”Eat Raw Meat = Blood Drool”, som fungerte best. Heldigvis ble siste halvdel av konserten en særdeles stor opptur.
Trioen ”Blood”, ”Escape The Nest”, og ”Bullets” gjør salen mer pulserende, og folk klapper i takt, og synger med for fulle lunger. Det var åpenbart at konserten trengte litt energi fra bandet. Det løsner enda mer da ” The Racing Rats”, og ”Smokers Outside The Hospital Doors” blir servert, og enkelte blodfans hopper og synger med hendene i været i front. Det er alltid hyggelig å se den lidenskapen enkelte har for et band. På sistnevnte er det også tendenser til allsang på introen, før sangen drar av gårde ikledd blinkende lys og massiv klapping. Stort øyeblikk, og kanskje kveldens musikalske høydepunkt.
Etter en liten obligatorisk pause bak scenen, avslutter bandet med en knippe låter. ”Papillon” tar igjen for alle de låtene fra samme album som ikke fungerte, og er rett og slett sinnssyk live. Et vitalt publikum hopper som gale under refrenget. Til slutt kommer ”Fingers In The Factories” fra debutalbumet The Back Room fra 2006, en god rockelåt, og en fin avslutning på kvelden. Fansen storkoste seg. Selv om Editors slet med å engasjere under deler av konserten, var det jevnt over en god konsert. Bandet er såpass profesjonelt. Ikke minst er de gode musikere, så denne opplevelsen var absolutt verdt å ta turen for.
Foto: Christoffer Næsfeldt
