Bernhoft er et multitalent av rang, og bruker sampler av seg selv - spillt inn på scenen iløpet av låta - for å bygge opp låtene til rytmiske og harmoniske perler. Med hjelp av noen få gitarer, et keyboard, litt datautstyr og en stemme Norge vel aldri har hørt maken til, fylte han hele scenen på en måte en god del av de medlemsrike bandene som spilte på Slottsfjell iløpet av helgen ikke var i nærheten av.
Publikum som hadde satt seg ned på pikniktepper i bakkene foran scenen måtte etterhvert reise seg opp for å gi plass til alle som stimlet sammen foran scenen og iløpet av få låter var hele området stappfullt.
I tillegg til å ha full kontroll på alt som skjedde på scenen hadde Bernhof tilsvarende kontroll på publikum og fikk dem med på allsang, dans, klapping og da konserten nærmet seg slutten var det tydelig at han hadde like lite lyst til å gå av scenen, som publikum hadde til å gi slipp på han. Dessverre er ikke festivalkonserter særlig lange - og med låter som Choises og den ypperlige coveren Shout kunne Bernhoft garantert ha sittet der i to timer og folk hadde vært like sultne på mer.
