Da svenske Little Dragon endelig gikk på scenen i går kveld hadde tålmodigheten til deres norske fans blitt tøyet farlig nærme bristepunktet. Bandet annonserte opprinnelig at deres Oslo-konsert skulle finne sted i november, men den ble flyttet til februar. Deretter ble den plutselig utsatt igjen, denne gangen til 7. mars, for så å til slutt bli flyttet til i går. Når bandet i tillegg brukte lang tid på å komme seg ut på scenen, var det ikke til å unngå at man stilte seg spørsmålet: Kommer dette til å bli verdt all ventetiden?
Svaret er uten tvil ja. Little Dragon er et fantastisk liveband, og deres entusiastiske norske fanskare ble overøset med kjærlighet fra scenen, i en eneste lang, varm og overbevisende unnskyldning for de mange brutte avtalene. I løpet av sine tre kritikerroste album har gjengen fra Göteborg bygget opp en fantastisk sterk og variert låtkatalog, fra avslappende minimalistiske pianolåter til dansegulvklar electronica. I går fikk vi det beste fra begge disse motpolene, fra himmelske Twice til elleville Precious – og alt imellom.
Det var likevel electronicaen som var mest dominerende denne kvelden, som ikke bør overraske den som har lyttet til fjorårets strålende, og hakket mer nattklubborienterte tredjealbum Ritual Union. Når den alltid like karismatiske frontfiguren, svensk-japanske Yukimi Nagano, fikk sine tre synth-gutter til å kjøre på som aller hardest, mens trommis Erik Bodin hamret hemringsløst løs, og lyset ble skrudd ned et par hakk, ble plutselig hele Parkteatret forvandlet til en klubb. Og dansegulvet befant seg på scenen, der Yukimi danset rundt i sin egen verden – tilsynelatende fullstendig i transe. Transen ble kun brutt når hun danset bort til mikrofonen og sang oss noen ord med sin unike, og alltid like plettfrie, stemme. Med den mengden av jamming og lekne, instrumentale synth-utskeielser som foregikk på scenen kunne det gå lengre tid mellom hver gang vi fikk høre henne enn hva vi var vant til fra studioalbumene, men påfunnene bidro bare til en enda bedre live-opplevelse.
Det hele fungerte like bra når Yukimi kommandaerte "dans!" og ba oss forestille oss "at det er lørdag", som når gjengen senket tempoet for sitt eldre og mer triphop-aktige materiale. Ritual Unions magiske tittelspor var derimot uventet rocka i sitt uttrykk, og godt hjulpet av Fredrik Wallins strålende live-bass følte man plutselig også at man var på rockekonsert. Little Dragon forblir vanskelig å plassere sjangermessig, og det er heller ikke lett å sette ord på hvordan opplevelsen av å se dem live er. Alt som er sikkert er: du bør utvilsomt unne deg selv en Little Dragon-konsert ved første anledning. Selv om du kanskje må lide deg gjennom tre avlysninger før det endelig er så langt.
Foto: Hildur Guðrún Ágústsdóttir
