Big Boi er unektelig fortsatt blant de teknisk dyktigste rapperne moderne hiphop har å skryte av. I tillegg er han et oppkomme av idéer, og slett ikke redd for å leke med konvensjoner og småfrekk sjangerblanding. Likevel er hverken sjangersjongleringen eller de stadige avbruddene i rytmer og hooks nok til å føles friskt eller nyskapende. I stedet fremstår det mer som en salig blanding mer eller mindre gode idéer enn et helhetlig album.
Stjernelaget Big Boi har alliert seg med på Vicious Lies and Dangerous Rumors er heller ikke nok til å gjøre albumet til det fyrverkeriet man forventet av sørstatenes store sønn. Førstesingelen Mama Told Me har et smått fengende hook, men en heller forglemmelig gjesteopptreden av Kelly Rowland. Samarbeidet med den genierklærte stonerhelten Nathan Williams fra Wavves ser spennende ut på papiret, men Shoes for Running fremstår mer som en masete hipsterhymne skapt for radiolisting enn den avantgardistiske fuzz-og-funk-hybriden den kunne ha vært. A$AP Rocky-samarbeidet på Lines er også langt tammere på plate enn man skulle tro på forhånd.
Det er ikke dermed sagt at det ikke er oppturer på platen. She Hates Me, gjestet av Kid Cudi, er en selvutleverende lekkerbisken, og CPU er en banger av en moderne kjærlighetserklæring. På Thom Pettie leverer Big Boi og Killer Mike hvert sitt herlig slibrige vers akkompagnert av svenske Little Dragon. Apple of My Eye er en leken afrobeatflørt som kunne passet inn i OutKast-kanonen.
Problemet er at høydepunktene er for få, bortgjemt i en rotete helhet og rett og slett ikke overbevisende nok til å redde albumet. Når det nærmeste en kommer hint av fordums storhet er å finne på In the A, i form av resirkulering av den ikoniske “I keep it playa while some choose to play it safe”-linjen fra Shutterbug, er det lov å være litt skuffet.
Big Boi på nett
