Tre år etter at albumet Ritual Union spredte seg som ild i tørt gress, er de tilbake med det spenstige albumet Nabuma Rubberband. Dog Little Dragon sjeldent var mer enn et par samarbeidsprosjekter med andre musikere unna, er det godt å ha dem tilbake.

I Nabuma Rubberband finner vi det som først og fremst gjør Little Dragon. Det virker som de har hatt som mål å finne en slags balanse mellom dansbar musikk og en ”downtempo sound” krydret med Yukimi Naganos svært definerbare og sjelfulle vokal. Til tider kan vokalen minne om sangere som Kelis, og i et par øyeblikk selv Erykah Baduh, noe som selvsagt er et stort pluss.

Albumet er som en helhet mer eventyrlystent enn Ritual Union, men likhetene er flere enn ulikhetene. Deriblant valget om små bevegelser. Der Ritual Union bestod av klebrige sanger som komplimenterte de små bevegelsene, blir bevegelsene nesten litt borte i Nabuma Rubberband. Sanger som Only You med dens overraskende oppbygging og kolossale avsluttning, eller Killing Me og Underbart er for min del de sangene som skiller seg mest ut. Hovedsakelig fordi rytmen blir brukt som noe annet enn ett grunnlag til sangene.

Dog, høydepunktene er helt klart til stede. I albumets mest kjente singel, Klapp Klapp tar jeg meg selv i å stadig bli minnet på hvor smidig og elegant stemmen til Nagano virkelig er. Stemmen hennes er en akrobat med alle dens høyder og evner. Og låter som Cat Rider eller Paris med dens frodige melodi, har mange flotte vendinger jeg som lytter mer enn gjerne blir med på

Nabuma Rubberband når kanskje ikke helt opp, og følelsen av at det skulle vært mer til albumet forlater en ikke helt. På tross av dette er det et selvsikkert og fargerikt album de har skapt. Selv om dette kanskje ikke blir deres magnum opus, er det ingen tvil om at de har gjort seg fortjent til en applaus.