- Hvordan føles det å gi ut sin første plate på seks år?

- Det er veldig mange følelser på en og samme gang. Jeg er kjempeglad for at jeg får lov til å gi ut plate en gang til, og at noen vil satse på meg og min musikk. Samtidig er det mye hardt arbeid og kjempeskummelt.

- Hva er bakgrunnen for tittelen på skiva?

- In The Deep handler om å være på dypt vann. Og det er slik det føles å gi ut plate. Musikken er mitt hav, men jeg har ingen sikkerhetsklarering på båten.

- Hvordan vil du beskrive musikken du lager?

- Den er variert. Jeg liker å eksperimentere med arrangementer, og det er viktig for meg at hver låt får sin egen identitet. Det går fra det helt stille, vâre, til mer utagerende arrangement.

- Hvorfor begynte du å lage musikk?

- Det er et godt spørsmål. Det kom på en måte helt naturlig. Pappa hadde en gitar, en venninne spilte litt, og så gjorde jeg det også. Men da jeg først hadde begynt kjente jeg at dette var noe jeg ville fortsette med.

- Plukk ut to favorittlåter fra skiva.

- ”Sally Song” er på en måte en låt som innebefatter hele prosessen frem til denne platen kom ut, derfor er den veldig spesiell for meg. Den er essensen i hele platen. Ellers er alle låtene er favoritter for meg, og det er vanskelig å plukke ut enkeltspor. Men jeg er veldig glad i ”When Grace Left Town”

- Hvordan har det vært å jobbe med Henry Olsen som har samarbeidet med Velvet Underground og Primal Scream.

- Det har vært en fantastisk opplevelse. Henry kom som en vind fra himmelen. Hans måte å tilnærme seg musikk og arrangement er svært fascinerende.

- Hvor mye har Emil Nikolaisen betydd for karrieren din?

- Emil har betydd mye for min musikalske utvikling. Han ser musikk der andre ikke gjør det. Emils tenkemåte har gjort horisonten min bredere, og det er jeg ham evig takknemlig for.

- Fortell litt om hvordan du ble oppdaget i Japan?

- Haha. Etter det jeg forstod kom det en japansk talentjeger til Norge, hun så et kjempegrønt cover i en platebutikk, det var ”Behind Closed Doors”, hun tok den med til Japan, og kontaktet siden plateselskapet mitt. Etter det ble ”Behind Closed Doors” og ”Frail” utgitt der.

- Hvorfor begynte du å studere litteraturvitenskap?

- Jeg har alltid elsket bøker, og jeg håpet at studiet skulle inspirere meg til å skrive mer.

- Hvordan var det å jobbe deltid på en søppelplass?

- Godt, trygt og meningsfullt. Jeg anbefaler alle å jobbe et år på søppelplass. Det gir sunne perspektiver på vårt konsumeringssamfunn.

- Tre beste album gjennom tidene?

Tre av de beste, tror jeg at jeg får si. ”Take A Picture” av Margo Guryan, ”Parallelograms” av
- Linda Perhacs og ”Ballon Mood” av Anja Garbarek. Dette er album som har betydd enormt mye for meg og min låtskriving. Tre sterke kvinner med svært alternative tanker når det kommer til arrangering. Utrolig inspirerende.

- Blondie eller Kari Bremnes.

- Kari Bremnes. Hun var soundtracket til mitt første år på videregående. ”Månestein” er fremdeles et fantastisk album for meg.

- Iggy Pop eller Madonna?

- Vanskelig valg. Men jeg heller mot Iggy Pop. Jeg har en tendens til å helle mot 70 tallet i valgsituasjoner.

- Suzanna Vega eller Tracy Chapman?

Tracy Chapman. Av en eller annen grunn har mange fått for seg at jeg er en stor Suzanne Vega fan, men jeg har ingen av hennes album, det har jeg derimot av Tracy Chapman.

- The Rolling Stones eller David Bowie?

- Ja takk, begge deler.

- Johnny Cash eller Neil Young?

- Johnny Cash, uten tvil. Hans måte å formidle låter er eksepsjonell. Han er et stort forbilde for meg. Jeg har hørt en del på Neil Young, men har har aldri fanget meg på samme måte.

- Favorittbok?

- Det varierer, det også. Men jeg leste ”Trekkoppfuglen” av Haruki Murakami i 2009, og den opplevelsen sitter fortsatt i kroppen.

- Favorittfilm?

- Jeg ser dessverre lite på film, men ”Dancer in the dark” av Lars Von Trier er noe av det sterkeste jeg noensinne har sett på et lerret. Jeg var den siste som forlot kinosalen, med skjorta dryppende våt av tårer.


- Hvem er tidenes mest underkjente artist?

- Margo Guryan. Hun var en popartist/singer/songwriter på 60 tallet, med helt latterlig fine låter. Hun fikk aldri noe gjennombrudd, antageligvis fordi boybandene på den tiden dominerte alle scener. Hun holder faktisk fremdeles på. En utrolig artist.

- Hva heter Norges beste album gjennom tidene?

- Dessverre er jeg ikke nok bevandret i eldre norsk musikk. Det kunne vært gøy å svare Harald Sæveruds klassiske verk. Det er virkelig flotte stykker. Men når det kommer til pop holder jeg en knapp på ”Balloon Mood” av Anja Garbarek, med ”Quiet Is the New Loud” av Kings of Convenience på en god andreplass.

-Hva ville du spurt Paul McCartney hvis du hadde ham til bords?

- Hvis jeg turte ville jeg kanskje spørre om han kunne sende saltet. Jeg blir så satt ut av kjente mennesker. Synes det er skummelt å prate med dem.

- Hvilke planer har du for fremtiden?

- Jeg håper å kunne fortsette med musikk, og så håper jeg å kunne leve en god stund lengre. Det er vanskelig å planlegge slikt, men jeg skal prøve.


Foto: Mats Bakken