Rosen har nærmest vært unison etter at hun i fjor ga ut debut-EP’en How I'd Like It to Fade. Hun ble kåret til Månedens Urørt, plukket ut til Tidal sin offisielle Rising-spilleliste og tidligere i år var hun på listen over hvilke nye artister norsk musikkbransje hadde særlig tro på i 2023.
Ea Othilde forteller til Musikknyheter at hun har vært veldig heldig som fikk så mye oppmerksomhet rundt den første musikken hun ga ut.
- Det har vært en døråpner til alt det arbeidet jeg har gjort i ettertid. Det var veldig rart å slippe den musikken som til da bare hadde vært hos meg og de jeg jobbet med. Jeg hadde ingen forventninger til mottagelsen, og tenkte heller ikke noe særlig på det. For meg var det en personlig bragd først og fremst å slippe musikk.
Gråt av anmeldelse
Nå er hun aktuell med EP nummer to, Mary, Aren’t You Tired?, som har rukket å være ute i et par uker. Platetittelen er hentet fra Pixies-låten Hey der akkurat den strofen er en tekstlinje.
- Jeg kom over låta og det innledet en kort og intens Pixies-fase. Stereotypisk og essensielt. Pixies har blitt et viktig band for meg, og den låta vekker mange minner om hvem jeg var og ville være for noen år siden. Jeg ble veldig betatt av teksten og bildene den ga meg i hodet. Da særlig denne setningen: "Mary, Aren't you tired?", som for meg ble å innse at man har stått i mye dritt, og å konfrontere seg selv med hvorfor man ikke er mer kritisk til hva man holder ut.
En annen stor inspirasjonskilde til den nye musikken er PJ Harvey.
- Om noen dager skal jeg se henne på Sentrum Scene. PJ Harvey er en av mine største idoler. Jeg ser særlig opp til hennes visuelle uttrykk og karakter. Hun har vært en stor inspirasjon bak den nye musikken. Jeg forguder også Elliott Smith. Han vil alltid være en bærebjelke i mitt liv. Jeg har også vært veldig inspirert av Thom Yorke.
De gode kritikkene har ikke latt vente på seg nå heller. Hun trekker frem to anmeldelser som betydde litt ekstra mye for henne.
- Klassekampen skrev en fin anmeldelse, og det var veldig gøy! De har skrevet om musikken min helt fra starten, og det betyr mye at en avis følger med på arbeidet mitt. Ja, det betyr virkelig mye.
- Gaffa skrev også en overdådig lang og detaljert anmeldelse som fikk meg til å mimre nostalgisk over hele prosessen med å lage denne plata. Jeg leste den sammen med kjæresten min på Nobel Bopel i Bergen, og da felte jeg noen tårer. Jeg følte at de så dypere hva jeg har lagt i musikken. Som tekstforfatter har jeg et veldig sterkt behov for å brette ut sjela mi. Så når noen forstår musikken og teksten føler jeg at de kjenner hjertet mitt.
Hun synes selvfølgelig alltid at det er tilfredsstillende å få god respons på det hun lager, men føler samtidig at andres reaksjoner egentlig ikke burde bety så mye.
- Uansett hvor mye man lager musikk for sin egen del og står for det man gjør, trenger man et klapp på skulderen. Som musiker er man avhengig av at folk får med seg det man driver med, på godt og vondt. Det er ingenting som betyr så mye som når noen liker arbeidet jeg gjør. Samtidig skulle jeg ønske at man ikke var så avhengig av publikums mening. Man må konstant minne seg på at man skriver og lager musikk for sin egen del, fordi det er et behov og en del av seg.
Begynte tidlig med musikk
Ea Othilde, med etternavnet Heimdal Baklund, er født og oppvokst på Bekkelaget i Oslo. Det var farfaren som først introduserte henne for musikk.
- Han spiller klassisk piano og har alltid hatt et stort flygel i stua. Om sommeren har han døra åpen og man kan høre han spille ned på veien. Han skulle alltid lære meg litt her og litt der.
Da hun var 11 år begynte hun å spille i band.
- Det var der jeg begynte å spille gitar. Det er en svunnen tid nå, men det var der min interesse for låtskriving begynte. Jeg skrev sanger som vi lagde bandarrangement til og fremførte på semesterkonsertene. På ungdomsskolen begynte jeg på en annen musikkskole på sangtimer, og det var der jeg ble kjent med Hans Olav Settem, som var læreren min. Jeg viste ham sangene jeg skrev og det ble til at vi hadde låtskriverworkshop hver uke. Mange uker skrev jeg en ny sang rett før timen, så vi skulle ha noe nytt å jobbe med, forteller hun.
Ea Othilde var 15 år da hun begynte å spille inn sin egen musikk.
- Jeg hadde aldri gjort det før, jeg kjente ikke den verdenen, og jeg kjente ikke min egen musikksmak like godt. All musikken jeg skrev var veldig bare meg og gitaren, og jeg synes det var vanskelig å skulle omforme den til en innspilt låt. Den første låta vi spilte inn har ikke blitt utgitt, men speiler veldig godt det jeg tenkte om min egen musikk da. Vi brukte lang tid på å spille inn den første EP-en, og det var nettopp for at jeg skulle varmes opp litt og skjønne hva jeg ville at min musikk skulle være. Jeg føler at musikken på første EP samsvarer godt med hvor jeg var og hvem jeg var da. Særlig tekstene skjønner jeg hvor kom fra, forteller hun.
(Foto: Hans Olav Settem)
Musikklivet fyller hjertet - og kalenderen
Hun og produsent Hans Olav Settem, som er kjent fra bandet Benedikt, har hele veien hatt et godt samarbeid.
- Minnene fra det å spille inn musikken min er det som varmer hjertet mitt mest. Timene i studio er det mest inspirerende og lokete arbeidet jeg driver med. Jeg begynte å jobbe med Hans Olav da jeg gikk på ungdomsskolen, og jeg merker at vi har jobbet sammen mye og lenge. Vi har ofte akkurat de samme visjonene og ideene i produksjonen.
- Men ikke alt er enighet heller, mye er kompromisser og tilfeldige vendinger. Da vi jobbet med I'm tired of the noise stod vi litt fast med hvordan lydbildet skulle være i refrenget. Jeg sovnet på sofaen i studio, og da jeg våknet ropte Hans Olav ut så entusiastisk som bare han kan være, "Ea!!!!! Hør på det her!!!!". Han hadde endret hele refreng-lyden og klikka på synthbass, mens jeg var i drømmeland. Det er denne versjonen som er på plata.
Hun føler at hun har lært mye siden debut-EP’en hennes ble utgitt.
- I etterkant av det første slippet har jeg vokst veldig på de erfaringene jeg har gjort av å jobbe med musikk. Og vokst generelt da. Blitt litt eldre i hodet. Jeg har blitt sikrere på hva jeg lager og hva jeg vil stå for. Jeg tør å snakke høyere.
Da hun skulle spille inn sin andre EP hadde hun dermed fått en mye større forståelse både for produksjon og egen smak.
- Jeg hadde et klarere bilde av hva jeg ville at EP-en skulle være. Jeg er veldig stolt av å ha deltatt i produksjonen i langt større grad, og at jeg har tatt mer kontroll over prosessen. Jeg merker også at jeg har et større ønske og behov for å lage og skrive tyngre musikk, og det er noe jeg vil dyrke videre. Jeg gleder meg til å skrive ny musikk.
En av tingene som ofte nevnes, er at Ea Othilde har et veldig modent uttrykk.
- Det med musikalsk modenhet synes jeg er vanskelig å definere. Jeg skriver og lager den musikken som kommer ut av mitt hode. Hans Olav og mamma sier alltid at jeg egentlig er 65 år, noe jeg er veldig enig i. Da jeg var liten var min favoritt-ting å gjøre å drikke svart te og høre på radionyhetene på hytta. Men jeg føler meg for ung til å kunne sette musikalsk modenhet i en kontekst. Kanskje jeg skjønner det om noen år.
Hun beskriver det å bli kjent med Hans Olav, Marit Othilie Thorvik og resten av plateselskapet Koke Plate som «den største og beste tilfeldigheten i livet hennes».
- Det er på grunn av dem at jeg kan drive med dette. Å drive artistprosjektet har blitt livet mitt. Å jobbe i studio på Grønland, spise på Punjab Tandoori som pause, starte studiodagen på Evita cafe, skrive tekst på balkongen til Hans Olav og Marit og ha alle mulige dustesamtaler der jeg holder på å tisse på meg av latter. Musikklivet fyller hjertet mitt, og kalenderen ikke minst. Det er ikke mangel på ting å fikse og ordne. Men jeg er så utrolig takknemlig for at dette er det jeg bruker tiden min på.
Ny musikk på gang
18-åringen gjorde sin første solokonsert i fjor da hun varmet opp for en annen up and coming artist, Amalie Holt Kleive. Hun skulle egentlig spille support for Bo Milli også, men den konserten ble avlyst.
- Å varme opp for Amalie Holt Kleive er en av de mest givende konsertene jeg har spilt. Et godt minne.
I tillegg til å opptre på by:Larm, har hun også spilt på Trænafestivalen, Havstrøm musikkfestival og Trondheim Calling.
Resten av høsten og frem til over nyåret skal hun derimot ikke spille noen konserter.
- Jeg skal bruke tiden til å skrive ny musikk. Jeg har også satt meg et mål om å lære meg å spille bass. Det har jeg sagt til såpass mange at jeg faktisk må gjøre det. Jeg har satt av dette året til å jobbe med musikk, så jeg skal fylle tiden med ting som mater sjelen min. Jeg skal lese bøker, se filmer, begynne på dansing igjen, se byen jeg bor i, dra på konserter. Jeg skal koke frem ny musikk med disse ingrediensene. I starten av neste år er planen å spille konserter igjen i Oslo, Bergen og Trondheim.
På spørsmål om hvilken musikk hun vil anbefale akkurat nå, tar hun oss med tilbake til en ferietur til Italia hun nylig la bak seg.
- For et par uker siden dro jeg på interrail alene for å besøke noen venner. Gjennom hele turen hadde jeg debutalbumet til Murmur på repeat. Jeg var på hennes releasekonsert på Hærverk sammen med Hans Olav. Da stod jeg og drømte meg tilbake til da jeg vandret alene i gatene i Firenze og Genova.
