- Hvordan vil du beskrive musikken på den nye skiva, ”Peter Every And His Marching Band”?
- ”PE&HMB” er en pop-skive, med umiskjennelig Violet Road stil. Grunnstemninga er melankolsk hvis man leser tekster, men mye lystigere om man bare lytter på uttrykket. Inspirasjonen fra folk-musikk er hjertelig tilstede på en del av låtene, mens 80-talls-pop også gir seg tilkjenne på flere spor.
- Plukk ut to favorittlåter fra skiva.
- Ufint vanskelig spørsmål så nært opp til at man har jobbet med plata. Man har ikke rukket å få den distansen til låtene som man trenger for å gjøre seg opp en mening om det. Men her er to foreløpige favoritter. ”Down in the city”: Jeg liker at vi har utforsket en litt annen retning med denne låta, og jeg har bestandig likt låter som man kan kjøre bil til. Dette er en sånn låt etter min mening. ”Waterproof”: Noen låter hører man starten på, men man får liksom aldri med seg slutten. Stemningen i låten gjør at minner, tanker og bilder strømmer på. Denne låten har en sånn effekt på meg (intervjuer fortsetter).
- Hvem er Peter Every?
- Peter Every er en sammensatt kar, med en litt trøblete oppvekst. Dette har gjort at han har søkt og funnet sin trygghet i korpsmiljøet. Han har vært usedvanlig påtrengende i siste fasen av innspillingen. Han har insistert på at korpsinstrumenter skulle være representert på plata, og har til gjengjeld sagt seg villig til å ta støyten dersom vi har dratt lekingen i låtene for langt noen plasser.
- Hva slags forhold har dere selv til korps?
- Vi har alle sammen spilt i korps i mange år. Vi har den grunnleggende musikkopplæringen derfra, både i forhold til samspill, men også ganske mye teori. Å være en del av et korps i ungdommen er noe vi alle har satt pris på. Det er sosialt, stort sett moro (ikke i motvind og sludd på 17.mai) og lærerikt. Vi håper at vi har klart å få frem vår respekt overfor korpskulturen med denne plata. Det er ikke ment ironisk, og vi har hatt stor glede av å ta frem gamle instrumenter igjen, og friske opp litt.
- Fortell litt om hvordan dere skaper musikk sammen.
- Det starter stort sett alltid med at jeg har en grunnidé til en låt. Gjerne både vers og refreng. Et iphone-opptak av dette blir distribuert til resten av guttene. Denne tilnærmingen, der det ikke ligger føringer på rytme/stil, åpner for at alle får hørt sin idé inn i låtene. Håkon kommer stort sett alltid opp med noe lurt i dusjen, der han synger på låtene. Så møtes vi, og jobber sammen fram endelige akkorder og melodier, samt setter retninga på låten
- Dere er en svært musikalsk gjeng; hvordan bestemmer dere hvem som skal spille hva?
- He he, det er vel gitt fra utgangspunktet, da hver og en av oss er de andre overlegen på hovedinstrumentet vårt. Alle kan traktere mange instrumenter, men toppnivået har vi nok kun inne på noen få.
- Hva liker du best; å jobbe i studio eller å opptre live?
- Egentlig liker jeg best å øve inn nye låter, å være kreativ sammen med andre mennesker. Altså den fasen som skjer før vi går i studio. Her får man utfordret sine egne meninger, man blir trigget av andre sine ideer, og man må svelge kameler med et smil. En fantastisk, tung og givende prosess.
- Har Kåfjord og mørketida påvirket stemningen i musikken dere lager?
- Nå er det brødrene som er fra Kåfjord, så de må nesten svare for seg selv der. Vi i nord liker å si at mørketida påvirker oss, og at grunnstemningen er mer melankolsk som følge av det. Om det er tilfelle er ganske vanskelig å vite, når man bare har bodd i nord. Mitt inntrykk er at vi i Norge generelt er ganske glad i det melankolske, og at dette ikke nødvendigvis er noe som bare er eget for Nord-Norge. Kystkulturen oppleves i alle fall ganske lik over det ganske land. Og Norge har mange mektige og vakre steder å vokse opp, fra nord til sør.
- Tre beste album gjennom tidene?
- Dette er et helt umulig spørsmål å gi et godt svar. Jeg googlet litt, og konkluderte ganske kjapt at jeg er uenig i alle kåringer som har vært. Stone Roses og liknende band har aldri beveget meg. At Beatles og Beach Boys burde vært representert er ganske åpenbart, da de har påvirket musikkhistorien mer enn Bach og Mozart til sammen. Jeg liker ulike plater i ulike faser av livet. Derfor må jeg si pass på dette spørsmålet.
- Tom Waits eller Neil Young?
- Tom Waits. Han lager musikk som man ikke kan stille seg likegyldig til. Man blir utfordret og stilt på store prøvelser, men langt bak ligger det alltid en vakker, vakker melodi, og en fantastisk tekst.
- a-ha eller Madonna?
- a-ha! Rett og slett på grunn av mesterverket ”Scoundrel Days” Jeg kunne ofret Madonna sin samlede katalog på bålet for det albumet.
- Townes Van Zandt eller Van Morrison?
-Townes! Verdens beste låtskriver. Fantastiske melodier, nydelig sårhet i stemmen, selv om han nok ikke vil regnes som en stor sanger. Townes Townes Townes!
- The Rolling Stones eller David Bowie?
- The Rolling Stones. Tro mot stilen i alle år. Det svinger så ufattelig bra.
- Johnny Cash eller Kris Kristofferson?
- Denne er litt vanskelig. Intellektet sier Cash, men følelsene sier Kristofferson. Han synger så surt live at det nesten ikke er lov, men på plate er det fantastisk. Kanskje den mest sjelfulle stemmen etter Townes. Men han rekker bare Townes til anklene.
- R.E.M eller Nirvana?
- Nirvana. Nirvana er et av disse få bandene som i sin samtid kan forandre hvordan hele det musikalske universet ser ut. Sjokkbølgene runger fortsatt. En låtkvalitet som er helt enorm.
- The Clash eller Sex Pistols?
- Har ikke noe forhold til noen av disse bandene egentlig.
- Manchester United eller Manchester City?
- Manchester United. Kan komme med fire millioner begrunnelser. Noen av dem; Busby Babes. Duncan Edwards. Robson, Cantona, Keane, Giggs, Scoles. City passer best i lavere divisjoner. Kjøpelag. Møkkalag, Har også her fire millioner begrunnelser, men skal spare alle for dem. Liker at noen få sjeler heier på dem, slik at man hoderystende kan konkludere med at verden er på tur å bli riv ruskende gal.
- Favorittbok?
- Har ingen favorittbok. Må innrømme at Stalingrad var både utfordrende og spennende å lese. Prøvde meg på Dante, kom til side seks. Liker fortsatt litt lette bøker best.
- Favorittfilm?
Har akkurat fått en ny. ”The intouchables” var en helt fantastisk film. Hjertevarm, morsom og til ettertanke.
- Hvem er tidenes kuleste artist?
- Elvis. Når verden sto tilkneppet og sang salmer og ballader med tverrsløyfe, kom det en ung mann hvis hoftebevegelser fikk døtre, mødre, svigermødre og bestemødre over hele verden til å rødme, samt bruke uforskammet lang tid på badet.
- Hva heter Norges beste album gjennom tidene?
- "Scoundrel Days". Det beveger meg ennå, etter så mange år. Norges beste vokalist, de beste låtene som er skrevet, og lyden av barndommen min!
- Hva ville du spurt Tom Waits om hvis du hadde ham til bords?
- Kan du sende saltet?
- Hvilke planer har dere for fremtiden?
- Å bli kulere enn Elvis, bedre vokalist enn Harket, bedre låtskrivere enn Townes og mer overbærende mot folk som heier på andre fotballklubber. Tilgi dem, de vet ikke hva de gjør.
Foto: Knut Åserud
Lystig melankoli og korpsmusikk
Vokalist og låtskriver i Violet Road, Kjetil Holmstad-Solberg, har snakket med Musikknyheter.no om bandets rykende ferske plate.
FLERE INTERVJUER
– 80 år gamle, men likevel tidløse
Eberson går tilbake til musikk far og datter vokste opp med.
Episode 5 av Tekstúr: Mimmi Tamba
Ti spørsmål til Mimmi Tamba
- En inngang til noe nytt
Country-artisten Ingvild Flottorp er ute med EP’en Songs From Behind, der alle låtene er spilt inn live i studio. >>
- Jeg ønsker å alltid være jordet til et sted.
Ann Liu Cannon graver seg ned i eventyr, fantasi og angst på debutalbum. >>
I Was A King feirer 20 år med album og turné
Reiste til England for å spille inn nytt album med Bill Ryder-Jones fra The Coral og Arctic Monkeys. >>









