Foto: Helge Brekke



Jeg har fulgt bandet i 20 år nå, fra klassikeren Ladies And Gentlemen We Are Floating In Space, men det er første gang jeg ser de live. På grunn av mye styr, kommer jeg forsinket til konserten. Alt erglemt i det jeg hører tittellåta fra klassikeren som gjorde meg oppmerksom på bandet. For en mottagelse! Det er gåsehud fra første sekund. Det er vakkert, pompøst og svevende som fy. De følger opp med Stay With Me. Låta starter rolig, men et progressivt lydbilde ender i et herlig crescendo.

Bandet drar det ned noen hakk med Broken Heart. Likevel er lydbildet stort fordi kor, pauke og blåsere løfter balladen. Det er strykerne til Filharmonien som løfter neste låt. Den avsluttes med en voldsom blanding av kor, strykere, fuzzgitar, bass og vokal før det roes ned med en munnspillsolo. Den pompøse poprockeren Stop Your Crying kler kor og full filharmoni så godt at det bør utgies på plate. Got A Fire er mye hardere. Her kommer filharmonien litt i bakgrunnen. En skikkelig rocker som røsker tak i publikum. Skulle det være noen epileptikere i Sirkus, må de sendes hjem etter denne fordi strobelighten er på full guff under hele låta.

Den dronete shoegazer-låta Let It Flow starter småpent med kor, men ender i en voldsom avslutning med fullt gitarøs, pauke og det hele. Et hittil fjetret publikum er villt begeistret. Soul On Fire er i utgangspunktet en av Spiritualizeds beste indieballader og har både strykere og kor i studioversjonen. Det blir selvfølgelig ikke verre når hele Filharmonien gir på bak et dyktig band.
De avslutter med So Long You Pretty Thing som er lekker og svevende, men den minst gode fremførelsen jeg hører denne kvelden.