Hovedmann i Spiritualized, Jason Pierce, har gitt ut musikk i over 30 år. Han startet med bandet Spacemen 3, men det er med Spiritualized han har hatt størst kunsterisk og kommersiell suksess. Det toppet seg med utgivelsen Ladies & Gentlemen We Are Floating In Space fra 1997. For to år siden da albumet hadde 20-årsjubileum, framførte bandet plata i sin helhet fra scenen. Jason har ellers vært plaget med både rusavhengighet og sjukdom på 2000-tallet. Hvis man hører låten Death Take Your Fiddle fra 2008, kan man bokstavelig talt høre, både på tekst og stemme, at han befant seg i dødens forgård.

Jason Pierce har ikke gitt ut plate med Spiritualized på seks år. Å lage det nye albumet And Nothing Hurt, har vært en ensom affære for Jason Pierce. Det er i bunn og grunn et soloalbum. Han har spilt inn mye av det i sin egen stue, og ikke på noe tidspunkt i prosessen var det to personer i samme rom som spilte sammen. Han har også antydet at dette kan være det siste albumet han gir ut. Vi får håpe det ikke stemmer, for den nye plata har blitt meget solid og helstøpt.

Det er kjærlighet ved første lytt i åpingslåten A Perfect Miracle. Det er vakkert, drømmende, sårt, og det er umiskjennelig Spiritualized. Jason Pierce er glad i store arrangement og på A Perfect Miracle gir han oss strykere og pauker i akkurat passe doser.

I'm Your Man fortsetter med blåsere og stort arrangement. Dynamikken mellom det enkle og det storslagne syns jeg alltid har vært Spiritualized sin styrke. «I could be faithful, honest and true», synger Jason fortrøstende. Han følger opp med en litt annen virkelighetsbeskrivelse: «But if you want wasted, loaded permanently folded/Doing the best that he can/I'm your man".

Låt tre er Here It Comes (The Road) Let's Go. «Hey baby it's alright/You can come to my house tonight/I'll give directions here/A couple of hours and you'll be near». Her får hans utkårede retningsbeskrivelsen til både Jasons hus og hjerte. Blåsere, smygende gitar og hammondorgel følger henne og oss på turen. «Take the road down to the stream /Be sure to keep your licence clean».



Tre kruttsterke låter helt i starten altså, og da man trodde dette ikke kunne vare, maler Jason ut Let's Dance. Gitar med tremolo, vart pianospill og Jasons såre stemme starter det hele, før det legges på flere lag med lyd som toner ut etter drøye fem minutter.

On The Sunshine er en noe masete låt, der arrangementet rett og slett blir for overlesset og over the top. Det er også det svake punktet på plata. Derfor er det fint at Jason tar oss tilbake i det vare igjen i Damaged. Her tar Jason ned tempoet, og det antyder han også i teksten: "I feel like I'm floating on a ship out of time".

The Morning After handler om Janie, som har problemer med den moderne verden. I tillegg har mennene i hennes liv alltid en annen dame. Her er Spiritualized på sitt mest psykedeliske og syrete. Det er litt Velvet Underground og det er psykedeliske lydcollager som Beatles anno 1967 ville vært stolte av. Låten varer i sju minutter og førtito sekunder, og er ikke akkurat noe man setter på hvis man er i det meditative hjørnet, men det er tøft og det funker!

Plata avsluttes med de to låtene The Prize og Sail On Through. Særlig sistnevnte er nedpå og stemningsfull med nydelig koring helt på slutten. En verdig avslutning av And Nothing Hurt.

Selv om Jason Pierce er glad i å arrangere låtene storslagent, er han først og fremst en knakende god låtskriver. Det er de gode låtene som preger plata, og hvis han kan fortsette å skape like gode låter, burde det ikke være noen grunn til at han ikke skal fortsette å gi ut plater i framtiden.


PS. Hvis du ikke har sett Spiritualized live, så gjør for guds skyld det om du får sjansen! Turneen starter i London 21.september og fortsetter bl.a i Japan og USA. Vi får håpe Norge står på lista etter hvert.



Hjemmesiden til Spiritualized