Foto: Axel Hoel
Britiske Tom Odell har to langspillere bak seg når han entrer hovedscenen på Pstereo – Elvescenen. Han kommer med et nytt album i oktober i år, men foreløpig er Wrong Crowd den siste. Tittellåten er en nydelig pianoballade, for det er piano som er Odell sitt instrument. Bak flygelet har han fullt band med seg. Dermed kan han både kjøre de mer vare låtene og de som trenger litt mer øs i bakgrunnen.
Det fungerer slett ikke verst. Odell får publikum med seg både med gode låter, god stemme og fint pianospill. Sammenligningene med Elton John er vel uungåelige, men tankene går heller mot Billy Joel og Ben Folds Five, men la nå det fare, for Odell står helt fint på egne bein. I løpet av 50 minutter tar han oss med gjennom de rolige balladene og de mer rocka låtene. Mot slutten kommer en sang om kjærlighetssorg, Magnestised:” 'Cause it's not right, I'm magnetised/To somebody that don't feel it/Love paralyzed, she's never gonna need me/But sure as the world keeps the moon in the sky/She'll keep me hanging on/ She keeps me hanging on.” Tom Odell og bandet har ikke gitt oss noen grensesprengende opplevelse, men levert femti minutter med fine låter som tar oss gjennom regnværet på gressbakken ved Nidelven.
PS. Mens Odell spilte drev Millencollin med lydtesting på Kanonscenen. Det var mildt sagt irriterende og burde vært unngått. Særlig på de mer vare låtene var det skjemmende med heftig tromming fra naboscenen.
Hjemmesiden til Odell.
