Foto: Beathe Aasheim



Sentrum Scene er langtfra fullt, men et forventningsfullt publikum møter et velspilt og entusiastisk band. De starter rolig med en svevende intro til White-Out Contitions. Nils Johansen løfter låta med el-fele og Anneli Drecker tar rommet i det hun ankommer scenen. Stemmen hennes er ikke helt på høyde ennå. Johansen bytter til gitar og vi får høre en svevende, men snerten Dewy Fields. Selv med et lite innslag av bongotrommer, beholder Birds Of Passage det typisk kjølige soundet til Tromsø-techno.

Publikum har vært litt avventende på de første låtene, men under Shimmering, Warm & Bright blir det endelig liv i salen. Etter at bandet har mykna litt opp med en av deres største hits, roer de det ned igjen med Die Geschichte Einer Mutter. Denne lange, kjølige og svevende melodien har mange høye toner som Drecker tar uten problem. Mange andre artister med den fartstiden hun har, hadde ikke prøvd engang. En skjønner det er en kjent sang når noen hyler på første tone. Summer er en snasen poplåt som ifølge Drecker ble skrevet i drosja på vei til en livesending i Paris.

Når det var så lett for Bel Canto å skrive gode låter på 90-tallet, er det synd at deres nye låt ikke er i nærheten av samme kvalitet. En generisk poplåt som mangler mye av bandets signatur og egenart. Låta er første av flere svake før Spiderdust, som serveres i en nedstrippet versjon med akustisk gitar og bongotrommer. Bombay er nok en låt som løftes av Johansen el-fele. Nå kommer et par mindre gode låter, men fremførelsen redder dem. Et komplekt lydbilde som skifter litt fra sang til sang, gjør at det aldri blir kjedelig. Anneli Drecker har en utstråling som målbinder publikum og stemmen hennes er stort sett så god at få andre norske artister kan måle seg.

Når de igjen spiller en hit, er det med et litt oppdatert lydbilde. Selv om jeg synes synthriffet blir litt for bortgjemt, låter Rumour friskt og fengende. Med den låta avslutter de hovedsettet på topp. Det tar ikke lang tid før Drecker og Johansen kommer på igjen og fremfører en var og nydelig Dorothy's Victory uten annen backing enn koristen. Låta kler denne nakne versjonen med Johansens gitar som eneste instrument. Det sparer derimot ingenting på avslutningslåta. Unicorn spilles i et fyrverkeri av lyd. Med både bongotrommer og en Röyksopp-inspirert synth løftes en god låt til nye høyder. Dermed får vi en magisk avslutning på en litt ujevn konsert.