Foto: Lars-Ove Håhjem
Det var tydeligvis mange som hadde ventet lenge på endelig å få oppleve Westlife på scenen, for hyling, skriking og hulking ble observert lenge før bandet entret scenen. Så, cirka 10 minutter etter oppsatt tid, kom de fire irske mennene i Westlife ut til et jubelbrøl verdig for ett av de største boybandene gjennom tidene.
For populariteten til Westlife er det ikke noe å si på, tidligere i sommer har dem spilt for utsolgte stadioner i sitt hjemland Irland, samt utsolgt show på Wembley. Det var dermed en selvsikker gruppe som ankom Ålesund og deres første konsert på norsk jord siden 2009.
I matchende klær og velkoreograferte trinn startet de opp med låten Starlight fra platen Wild Dreams som kom ut i fjor, før mer kjente låter fulgte, som gruppens versjon av Billy Joel-låten Uptown Girl og If I Let You Go. For det var hovedsakelig eldre låter Westlife leverte denne kvelden, samt en dose med coverlåter, deriblant Daughtrys What About Now og Scott English-låten Mandy.
Tidvis ble showet kanskje nærmest overkoreografert, men så var der øyeblikk hvor Westlife kom ut av denne, ikke minst for å kommentere den meget sterke regnbuen som kom over Color Line Stadion mitt under en av låtene eller da en jente blant publikum viste ett ønske om å få synge med på When You Say Nothing At All, hvor Westlife lo og sa at det er feil boyband (låten tilhører Ronan Keating fra Boyzone), men som sporty nok lot henne få mikrofonen og synge refrenget på nevnte låt. Westlife dro også boyband-humoren et hakk videre ved å begynne å synge på Backstreet Boys-låten I Want It That Way før dem sporet tilbake til sin egen gate igjen.
Hoveddelen ble avsluttet av Flying Without Wings før det ble nok et klesskifte (det andre for kvelden) for ekstranumrene. Først Hello My Love deretter norsk-skrevne You Raise Me Up som endelig avslutningsnummer, hvor publikum fikk være med å synge for full hals. Jeg skal innrømme at jeg var veldig skeptisk på hva Westlife ville levere i forkant av konserten, og man kan si hva man vil om boyband og slikt, men i en times tid klarte Westlife å få meg til å mimre 20 år tilbake i tid, de klarte å få mange eldre pikers hjerter til å dunke ekstra hardt og folk flest virket til å være fornøyde. Og da har Westlife gjort jobben sin.
