Foto: Oddbjørn Steffensen

Det er lett å undervurdere unge jenter på instrumenter, men Vepsestikk burde tas på alvor. Det relativt unge bergensbandet gjorde en fantastisk jobb med å overbevise folk som vanligvis heller hører på listepop om seg selv og musikken sin. Vepsestikk har med sin alternativ rock vist at de har stort potensiale.

Til tross for eller kanskje nettopp fordi jentene bak Vepsestikk akkurat har blitt myndig, trakk NRK dem fram for å vise at kvinnelige artister fortsatt er en minoritet på flere av Norges store festivaler slik som på Bergenfest. Festivalen skilter med store navn som Lars Vaular, Kamelen og Iggy Pop og selv om vi også ser kvinnelige popikoner på scenen er nykommerband som Vepsestikk en raritet.

Jo viktigere er det at de ble så godt mottatt av publikum. Synlig nervøse gikk Móeiður Loftsdóttir (trompet), Linnea Kierulf (trommis), Hanna Elisabeth Zieritz (vokal og gitar) og Agnes Fernanda Kierulf (trompet og bass) inn på scenen i teltet på Bergenfest og begynte konserten med innbydende trompetlyder. Alle har blåsintrument erfaring fra korps, men for å kunne spille musikken de likte måtte de først bli bedre kjent med nye instrumenter. Med hjelp av bandleir, kulturskole og tutorials på YouTube lærte de å lage sin egen Razika inspirerte sound på bass, trommer og gitarer og den falt i smak på Bergenfest.



Etter at bandet ble dannet i 2019, har Vepsestikk spilte på kjente bergensscener som Verftet og Hulen før de erobret store festivalscener i år. For Bergenfest er bandets varierte jazzy progrock klang noe heller uvanlig. Bandet krevde ekte tilpasningsevne og oppmerksomhet fra publikum, fordi skiftet mellom sjangerene gikk raskt. I låtene etterspør jentene seg selv. Er jeg god nok? Fortjener jeg det? Denne tvilen behandler vokalisten Hanna i låten Drømmer jeg. Også i Prøvekanin og Anonym kommer skiftet mellom selvtillit og tvil musikalsk fram. Det var både vekslinger mellom progrock- og jazzelementer og et hopp fra punk til myk sirenesang. Den dyktige vokalisten Hanna og trompetsoloene til Agnes gjør Vepsestikk kanskje til det meste eksperimentelle bandet og største utfordrer på hele Bergenfest.

Det er vanskelig å beskrive Vepsestikklangen i kun en setning. Det er noe ungt og sart i musikken. Samtidig er det noe frekk og røft som dominerer lydbildet. Konserten på lørdagen var frisk og hadde noe urørt da medlemmene synlig smigret takket publikummet for applausen. Man så at de koste seg og har funnet sin egen musikalsk stil.

Kvartetten er på vei til å bli et av Bergens mest spennende nykommere. Det mangler kanskje litt på erfaring og uttrykk blant medlemmene, men gruppen leverte en utrolig spennende og animerende indie-punk konsert med jazz-elementer.