Foto: Anne-Marie Forker



71-åringen fra Chicago har en av de store stemmene innen funk og soul. Først som medlem av funkgruppa Rufus, så som soloartist fra 1978. Og stemmen er like sterk nå som den var tidligere. Hun har også stor utstråling og kom med artige kommentarer mellom flere av låtene i det snaut timelange settet.

Like før konserten ble det vist en fem minutter lang skrytevideo på den store skjermen bakerst på scenen. Akkurat som om vi ikke visste hvilken stjerne Chaka Khan er! Videoen ble nok lagd i fjor for å markere hennes 50 år som plateartist.

Dessverre var det skarp diskant under åpningslåta This Is My Night (1985). Men lyden bedret seg raskt. Tidlig i konserten fikk vi Rufus' funkklassiker Tell Me Something Good, der gitaristen brukte talkbox. Han og Chaka hadde også andre ganger i konserten fint samspill. Ellers ble jeg imponert over de tre gospel-influerte koredamene.


Foto: Anne-Marie Forker



Etter den akutiske Rufus-balladen Magic In Your Eyes fikk vi en medley på fire låter som ble labert mottatt av publikum. Stemningen tok seg opp med You Got The Love, som i 1974 ble Rufus' første hit.

Nå begynte publikum å bevege på seg, og resten av konserten ble en triumfferd. Vi fikk en topp versjon av Prince-låta I Feel For You som var ganske forskjellig fra 1984-originalen. Her var koringen og perkusjonssoloen magisk!

Chaka Khan lot publikum synge første strofe av I'm Every Woman, og stemningen var ekstatisk da hun forlot scenen etter en fantastiske versjon av denne store 1978-hiten.

Etter en instrumentalintro kom hun tilbake for å gjøre låta alle ventet på: Ain't Nobody. Nå var allsangen massiv. Etter at Chaka gikk av scenen for siste gang, fortsatte hennes fem virtuose musikere å spille noen minutter. Det eneste jeg savnet i lydbildet var ekte blåserinstrumenter.

Flere ekstranumre fikk vi ikke, men folk var nok fornøyd med hva de fikk servert, og hun sang alle sine største hits unntatt Once You Get Started.