Slipen scene på Rognan er mest kjent i musikk-Norge for å ha huset Blåfrostfestivalen over mange år. En festival mangt et norsk rockeband gjerne kommer tilbake til, igjen og igjen. Men det er flere scener i det gamle verftet. Denne lørdagen hadde vokalist Solveig Næstby, strenge- og tangentmann Jim Raymond Hansen og trommis Stig-Rune Holien invitert til konsert i kjellerlokalet på Slipen, hvor de skulle presentere en helt ny låt, samt gi smakebiter av albumet som kommer i 2025.

Mens Hansen og Holien er veteraner på den nord-norske musikkscenen har Næstby vært aktiv de fem siste årene i ulike prosjekter. Hun skriver tekster og låter, og i Tidevann står hun for tekst og vokal, mens de andre har skrevet melodiene (hun står også for illustrasjonene som er en del av sceneshow og omslag). Tekstene er på dialekt, noe som bare øker ektheten i den sterke lyrikken, og Solveig synger med solid overbevisning, over et overraskende variert register.



Ta låten Bestå, som dette var slippfesten for, for eksempel. Det går fra forsiktig vokal ala Iren Reppen på Nattas prinsesse fra 2000 til en nesten skrikende deklarering om at "hjærtet mitt det skal bestå!". På Rot er hun nesten på de høyeste tonene i refrenget og var et av mine favorittøyeblikk under konserten.

Musikken har også et vidt spenn, selv om det samtidig ikke spriker for mye. Vi er i et landskap av Sigur Ros, Bel Canto, Kari Bremnes som møter Tom Waits og stemningsfull arktisk elektronika. Hansen veksler mellom synth, sequencer, bass, gitar og jaggu meg drar han ikke fram en banjo også.

Øyeblikket jeg skjønte at dette ble en annen kveld enn jeg hadde forventet var på andre låta, Evig som var en særdeles stemningsfull sak, iblandet litt vokalsamples, nydelig sang og mye klang. En stund var jeg litt urolig for at vi skulle ligge i det stemningsleiet, men det ble solid variasjon i både uttrykk og tempo.

Om de klarer å beholde denne sounden på det kommende albumet lover det godt.