Foto: Oddbjørn Steffensen
Wombats er godt i gang med verdensturneen som backer årets album «Oh! The Ocean». Man skal ikke beskylde indiepop-bandet for å ha gjort de største genreskiftene i løpet av sine 18 år med utgivelser ca hvert 3 år.På Bergenfest hadde de fått den utakknemlige «arbeidstiden» 16.00-16.45 på nest største scene (Bastionen). Det var likevel godt pakket av flere generasjoner forventningsfulle.
Bandet stiller litt gnitne med kun de tre i den faste besetningen. Til gjengjeld supplerer både gitarist og vokalist Matthew Murphy og bassist Tord Knudsen med hvert sitt mikrokeyboard som de gjerne delvis veksler i løpet av én og samme låt å spille sammen med hovedinstrumentet sitt, og jeg tror faktisk en ekstra gitar ville grøtet lydbildet. Men en egen korende keyboardist hadde gjort seg.
Til gjengjeld har de et ekstremt nærvær, og beveger seg med en energi som Ursain Bolt på en god dag. Dette suger publikum til seg når det kommer på toppen av de fengende, men ikke uforglemmelige låtene deres.
Settlisten er, noenlunde som ellers på turneen, godt tilrettelagt for publikum. Først hovedvekt på låter fra det nyeste album, deretter de nest beste fra de tidligere albumene, før det avslutter med favorittene «Greek Tragedy» og «Let’s Dance to Joy Division».
Kos fra ende til annen, men ikke en gig som går inn i historiebøkene.
