Foto: Terje Dokken
Nesten litt overraskende, så klarte Wolfmother å selge ut Rockefeller denne uken. Uten det helt store momentumet, men mest på pur nostalgi som stammer omtrent ene alene fra bandets debutplate fra 2005 som de fremdeles forsyner seg grovt av. Men i går kunne en av 00-tallets mest spenstige rockealbum fått en ny runde til hjemme i stua i stedet for å blitt hørt i livetapning fra en totalt skutt Andrew Stockdale (49).
Wolfmother har hatt en imponerende mengde musikanter inn og ut på bass og trommer, men som liveband låter det likevel friskt med James Wassenaar på bass og Christian Condon på trommer. Begge de med en fartstid ikke lengre enn fra 2023 i bandet.
Men det handler om Andrew Stockdale for å sette den definitive signaturen. Den skingrende og hvinende stemmen som skulle sveve klokkeklart over hans treffsikre riff på "Dimension", "New Moon Rising" og "Woman" innledningsvis. Men fytti grisen så det låt i toppen denne kvelden. For der han har vært sylskarp før, var det som å høre en gammel forkjølet katt denne gangen.
En glimrende låt som "White Unicorn" ble en skygge av seg selv, og senere ble kveldens verste "Mind's Eye". Der og da skulle man kanskje ønskt at han hadde avlyst hele greia.
Utover i karrieren har Stockdale behersket seg litt med de høyeste vokallinjene, og denne kvelden ble det nesten sånn at låter som "Gypsy Caravan" og "Victorious" fra 2016 ble kveldens best leverte. Iallefall nærmest slik de oppleves på plate. De stammer også fra det siste albumet Wolfmother gav ut som folk faktisk kjenner til (Victorious), for diskografien deres etter de to første albumene i 2009 er litt for hemmelig. Først ble "New Crown" fra 2014 lansert uten noe plateselskap, og kun lansert som digital nedlastning. Senere album som Rock'n Roll Baby (2019) og Rock Out (2021) virket det ikke som publikummet på Rockefeller kjente i det hele tatt.
Lite ble sagt underveis, før Andrew Stockdale adresserte den store elefanten i rommet denne kvelden etter en time. "Sorry for the dodgy voice tonight but hey, at least it's live music!".
Greit nok med selvinnsikt, men for folk som ville gjenoppleve gamle favoritter med hele ni låter fra den 20 år gamle debutplaten, så ble det en trist tur frem til "Joker & The Thief" som ble kveldens siste originallåt.
Og med Black Sabbaths "Paranoid" og Led Zeppelins "Rock And Roll" gikk vi ut i Oslo-kvelden i et lurvete og utrygt vær, litt sånn som konserten hadde vært også.
