Alle foto: Hogne Bø Pettersen
Det ble det derimot ikke da Nelly Furtado inntok Amfiet, storscenen, på Parkenfestivalen lørdag kveld.Joda, det ble liv og stemning så lenge folk fikk de låtene de kunne. Men de låtene med Furtado folk kan er alle de som var på det Timbaland-produserte gigaalbumet Loose fra 2006, samt gjennombruddshitene I’m like a Bird og Turn Out the Light. Selv Forca, låten hennes fra fotball-VM, slo ikke ordentlig an.
For da hun spilte andre låter fra sin nå snart 30 år lange karriere var det stort sett preiking blant publikum. Helt til de fikk tonene fra en låt de kunne. Da ble det dans og liv. Så da Maneater, som er en knalltøff låt, avsluttet både konserten og festivalen, gikk ingen triste hjem. Men det ble likevel ikke den festen det kunne blitt.
Låtene mellom de store er for anonyme. Og det blir også litt tamt når 90% av alt ligger forhåndsprogrammert på sequencere og datamaskinen. Selv de mannlige rap-innslagene, guide-vokalen til Nelly og backingvokalen er ikke live.
Hun hadde riktignok musikere med seg. Men de krydrer stort sett bare litt på toppen av alt som kom ut av datamaskinene, selv om fiolinspilleren klarte å hive litt egenart oppå mye av musikken.
Selv er hun knalltøff, både når hun står og poserer og beveger seg rundt på scena. Ulastelig antrukket som en stjerne, og med de velregisserte «I love you»-ene slengt ut til publikum.
Showet er greit nok, men Gabrielles show noen timer før var langt mer forseggjort og påkostet enn det Nelly Furtado og hennes gjeng kom med. Og kan vi være så snille og slutte med å skyte konfetti utover publikum? Det er som dasspapir når det fester seg i skoene, og er neppe særlig miljøvennlig. Det er uansett et billig triks.
