Ålreit, Crazy Whores fra Hamar, Hedmark, har ikke de helt store merittene å skilte med. En EP obskurt nok kalt Rektum Mongo EP spilt inn i studio på en lokal gård, opptredner på lokale utesteder, plass på pønksamleplata Hey Punk! samt publikumsrekord på utestedet Cacadou, Oslo, satt nylig. Men: det er i lokalmiljøet det starter, og mer material er i vente. Ikke minst live, denne lørdagskvelden på utestedet Verkstedet, Oslo.

Men først: en lite minneverdig opptreden fra oppvarmingsbandet Slanting Brackets, som kun lyktes i å låte som et udansete The Wombats med en tidvis tro kopi av Red Hot Chili Peppers' Anthony Kiedis (i matrosdress) på vokal, med platte tekstlinjer som Going out tonight / Going out to fight.

Deretter: kveldens hovedattraksjon, Crazy Whores. Et bandnavn lettere mannsjåvinistisk omformulert fra Crazy Horse, Neil Youngs smått legendariske backingband.

Crazy Whores skulle vise seg å være alt annet enn visesangere. Fem karer - fire med lett skjeggvekst og alle ikledd korte ermer: en trommis bak en bassist og to gitarister oppstilt i en slags mur av strenger, med vokalist Jardar Nes i front. En vokalist som ikke fornektet seg noe - aller minst å sparke den fremste fansen i brystkassa ved flere anledninger, og gi den middels Mötley Crue-låta Kickstart My Heart ny betydning. Den fremste fansen, åpenbart bestående av lokalpatriotiske kompiser fra mjøsbyen, var med i form av moshpit/poging fra første riff - riff med en svett duft av Gluecifer og Motörhead. Brautende og hardtsparkende rock på sitt beste, med andre ord.

Mens stoler og stearinlys veltet over ende, og bartenderne dyttet øreproppene langt inn i øregangene, bombarderte hamarbandet utestedet med samspilte riff som kun ved én anledning skled ut i det ustramme. Vokalist Jardar Nes, med øl i én tatovert hånd og mikrofon i den andre, gjorde sitt ytterste for å piske opp stemninga, og hoppet ut fra den trange scenen og ut i publikum for bokstavelig talt å sparke opp stemningen opptil flere ganger. Ambisjonene er åpenbart på plass, men dette er, enn så lenge, et kompisband. Av kompiser, for kompiser. Spørsmålet mjøskompisene, som et lass av andre band, blir nødt til å stille seg er: når kompisene en gang slutter å komme på gigs, hva gjør de da?

Tunge, enhetlige riff som knapt kan skilles fra hverandre, med låtene Electric Jesus og Ebola Sunrise som höjdare, ble hamret ut i lokalet, mens glass ble knust og fans veltet over ende. En pakke Norge på sent 90-tall ville elsket (jf. Gluecier, Turbonegro, Backstreet Girls). Men finnes det et marked å selge bombastisk, ballete rock til i 2012? Tiden vil vise. I mellomtiden: stikk og se Crazy Whores live.



http://crazywhores.bandcamp.com/