Det ringer i ørene. Kroppen er svett etter en time med dansing i strekk. Og halsen? Vel, den begynner å bli en smule sår. Alt dette er ganske tydelige tegn på å ha vært på en god konsert en fredag kveld. Men med Haim var ikke dette tilfellet – de leverte nemlig en dritgod konsert denne valentinskvelden.

Et par minutter over ti passerer tre skikkelser på scenen til enorm respons og jubel. «What's up Oslo?!» skriker en av de kjente kvinnestemme, og festen er i gang med første låt ut – Falling – en imponerende god start som får det noe stive publikumet til å løsne opp. Siden sist har den noe ukjente jentegruppa utviklet seg til å bli et av landets kjæreste Norgesvenner – og det merkes. Publikum kan låtene utenat, enten det er de store hitsene eller de mindre kjente låtene.

picture

«Happy fucking Valentines Day! Or single awareness day!». Den joviale bablingen fra jentene, spesielt bassist Este, gjør det hele en enda mer trivelig affære. Selv om det uten tvil ligger sannhet i at familiebedriften kan settet sitt godt, virker de samtidig utrolig jordnære, tross suksessen de har fått på så altfor kort tid. Et sjarmert publikum er et godt publikum, og det var virkelig tilfelle på Rockefeller i kveld. Flørtingen tok absolutt ikke slutt, og jeg mistet tellingen på antallet frierier som skjedde i anledning valentinsdagen.

Haim er virkelig et band som har det meste. De høres rå ut på plate og – om mulig – enda råere ut live. Bare jammingen deres i seg selv er dødsgod, og godlåter som Honey & I og Go Slow gjør hele salen utvilsomt i bedre humør. Høydepunktet ble dog nådd det sekundet My Song 5 begynte å spille. Gromsete bass akkompagnert med upåklagelig vokal treffer så det sitter. Og plutselig spilles Don't Save Me og han på 60 ved siden av meg danser med. Festen er i gang igjen. Går det an å ikke digge dette?

picture

Et superbortskjemt publikum nærmest griner når bandet går av scenen. Men appetitten skal overfylles: jentene kommer tilbake med to ekstranumre - The Wire og Let Me Go, sistnevnte etterfulgt av en glimrende trommeseanse. Så takkes det for seg og festen er over for denne gang.

Det er imponerende at et band få hadde hørt om på denne tiden i fjor nå klarer å fylle Rockefeller uten noe særlig vanskeligheter. Men i kveld viste søstrene hva de var gode for.