Grimstad, torsdag 10. juli 2008

Skral 08: Elvira Nikolaisen

Den lille festivalen med det store hjertet, Skral i Grimstad, er inne i sitt sjette år, og på scenen for å åpne begivenheten, satt en opplagt Elvira Nikolaisen bak keyboardet. Like før Moi-jenta gikk på scenen, forsvant solen som frem til da hadde varmet sørlandsperlen, men det hindret ikke festivalpublikummet i å kose seg. Kanskje litt vel mye, for til tider ble småpraten på gressplenen vel sjenerende. Synd er det, for med en setliste med et godt utvalg sanger fra debuten Quiet Exit så vel som fra årets Indian Summer, deriblant radiohitene Love I Can't Defend og Egypt Song, samt nydelige Celebrate og Sweet, Sweet, og med en artist som vet å te seg på scenen, ble åpningen på Skral 08 særdeles vellykket.

7/10

Skral 08: Tingsek

Etter norsk pop på Strandscenen, var det bare å innfinne seg foran Scenen på plenen der svenske Tingsek stod klar. "Selv presenterer han seg som en blanding av soul, funk, progrock og elektronika, og resultatet blir naturlig nok et ganske unikt lydbilde." Med disse ord i minnet, var det en takknemlig ung mann med et like takknemlig band som ikke gjorde skamme på nabolandet eller forhåndsomtalene i ettermiddag. For Magnus Tingsek og hans musikk er virkelig en herlig blanding av nettopp soul, funk, elektronika og rock, og et meget hyggelig bekjentskap - kanskje et av de beste denne sommeren?

8/10

Skral 08: Dúné

Mens de danske ungdommene i Dúné var minutter unna sceneentré, bestemte undertegnede seg for å smake på Skrals store stolthet, Kos på Groos. Nysgjerrig nippet jeg til festivalens eget og eksklusive øl, og da bandet, syv i tall, viste seg, undret jeg om hvorvidt danskene på scenen er gamle nok til å gjøre et samme? Research i ettertid gir meg svar, og det viser seg nå engang at de er nøyaktig jevngamle med meg. Hva sier så det? De ser litt små ut der oppe på scenen, men det er ikke noe smålig i fremførelsen deres. Voksne og selvsikre på seg selv, instrumentene og bandet, vitner om erfaring og samspill. At vi nordmenn kan ha visse problemer med å forstå våre søsken i sør, gjorde de et sjarmerende poeng av. Imidlertid, indierock-og elektronika-hybriden Dúné oppviste i dag var ingen aha-opplevelse, og jeg fikk ingen svar på spørsmålet jeg stilte meg flere ganger i løpet av drøyt tre kvarter: Hvorfor skal jeg velge nettopp dette fremfor andre, unge og lovende band?

6/10