Wannskrækk er et av banda man har godtatt at man ikke får sett live. Gledelig var da nyheten om at Øya, jo de hadde booka dem inn. Plasseringa på den lille Vika-scenen kunne godt vært oppgradert når man tar antall skuelystene i betrakting. Men det blir jo mer intimt på små steder, og Wannskrækk er jo ikke akkurat noe stadionband, i hvert fall ikke i denne konstellasjonen. Scenens konfransier lurte på hvorfor det var kommet så mye folk. ”Dette er jo et band helt uten fremtid! Ikke er de flinke til å spille og ikke har dem noe særlig bra låter heller!” Var gøy det der.



Bandet entrer scenen til en entusiastisk folkemasse. ”Vi e Wannskrækk og vi kjem fra gamledaga!” smalt det fra scenen før låta ”Æ veit Da Faen” dundret ut over folket. Det spørs nok om Wannskrækk spilte like bra rundt 1980, for selv om vi snakker punk her var det ganske tydelig at vi hadde med erfarene musikere å gjøre. Lyden var også skrudd skitten, men oversiktlig og det låt rett ut jævla tøft.

Korte og konsise punklåter i kjent stil. ”Inn Te Avhør”, ”Ti Bud” , ”Føle Mæ Rar” og ”Ag-3” kom på løpende bånd til stor forlystelse. Fett! Og selv om Pulp begynte sin konsert lenger bort var det ikke mange som gikk fra dette her, forstålig nok. Konserten blei avslutta med ”Takk Til Alle Jentene” og ”Trist Historie”. Og her satt allasngen svært løst hos de fleste. Og det er bra, for det er ikke lett å ikke la seg rive med av Wannskrækk anno 2011.






Foto: Julie Loen